Mathangi Aralprugasam, bedre kjent som M.I.A., har vært forbundet med kontroverser helt siden starten av hennes musikalske karriere. MTV nektet å vise videoen til hennes andre singel «Sunshowers» fordi hun refererte til den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, og ikke ville endre teksten for å få videoen spilt på kanalen.
Det store gjennombruddet kom med den The Clash-samplende «Paper Planes» i 2007, en gladlåt om å myrde turister og forfalske passene deres. Hun er kjent for å blande dansemusikk med tekster om hverdagsliv, populærkultur og flyktningpolitikk.
Før den britisk-sri lankiske artistens forrige fullengder Matangi ble utgitt i 2013 ble hun saksøkt av amerikanske N.F.L. Under en Superbowl-opptreden sammen med Madonna og Nicki Minaj viste hun fingeren til kamera istedet for å synge «shit» som ville blitt sensurert på amerikansk TV.
Tidligere i år hevdet hun at hun hadde sendt sin siste fullengder til sitt amerikanske selskap Interscope, forholdet til det amerikanske har hele veien virket litt anstrengt.
Singelen «Borders» ble sluppet i november 2015 og er første spor på A.I.M..
Videoen som ender med at et titalls flyktninger vasser ut i havet, er en av fjorårets sterkeste musikkvideoer, og det er forståelig at M.I.A. reagerte da den ikke ble nominert til det nylig avviklede MTV Video Music Awards.
Låten er en av albumets soleklart beste og tar for seg grensene vi setter opp mellom menneske og land, og hvordan vi opphøyer kjendiser. Låtens andre vers ramser opp forskjellige uttrykk som ofte brukes om kvinnelige popstjerner og kjendiser. «Queen, what’s up with that / Slaying it, what’s up with that / Being bae, what’s up with that / Breaking internet, what’s up with that»
I Blaqstarr-produserte «Bird Song» pakker hun inn kritikk av musikkbransjen i fuglemetaforer og tar blant annet for seg kulturell appropriasjon, altså at man stjeler kulturelle uttrykk uten å anerkjenne opphavet.
En diskusjon hun også forsøkte å løfte etter at hun angivelig ble møtt med påstander om at hun ikke kunne utgi det visuelle prosjektet Matahdatah Scroll 1 - Broader than a border, fordi det var filmet i Afrika.
Kulturell appropriasjon er så vanlig i populærmusikk at vi sjelden hever et kritisk øyebryn når eksempelvis canadiske Drake lirer av seg tekster med nylig anlagt jamaicansk patois.
Der Kygo og tropical house-bølgen bidrar til effektiv hvitvasking av sjangre som dancehall, er M.I.A. en motsats som nesten er alene om å bruke musikk og sin posisjon i populærkulturen for å vie oppmerksomhet til ikke-vestlig kultur og verdens pågående flyktningekrise.
Hun inkorporer forskjellige musikalske uttrykk fra hele verden i musikken sin, og det er kanskje derfor det er så vanskelig for henne å produsere strømlinjeformede storutgivelser.
Alle utgivelsene hennes bærer preg av et visst kaos, og i sin helhet er ikke A.I.M. noe unntak.
M.I.A. vil være en stemme for hele verden, og verden er et salig kaos av krig, terror, mennesker på flukt og fremmedfrykt. Hun kan gjerne være din «Foreign Friend» sammen med jamaicanske Dexta Daps. Hun oppmuntrer overarbeidede Ali til å ta seg litt fri i «Ali R U Ok?».
Hun er visjonær og ambisiøs, men som albumartist føles det alltid litt som om hun ikke greier å samle tankene helt. Musikken på A.I.M. spriker i mange retninger og er litt all over the place.
Det er sannsynligvis også akkurat det M.I.A. ønsker at musikken hennes skal være.