Kamasi Washington
Vindfruen, Øya
Publikum: Ca. 3000
Karakter: 5
Oslo Jazzfestival starter opp først søndag, men en forsmak på hva som kan ventes der den neste uken ble servert i Tøyenparken lørdag ettermiddag.
Øya er mest av alt en festival for rock, pop, indie og beslektede sjangere, men har de siste årene utvidet det musikalske repertoaret mer og mer. Nå er det vel bare verdensmusikken som mangler før man sneier innom alt.
Årets jazzalibi er Kamasi Washington, en amerikansk saksofonist som har holdt på lenge, men som først har blomstret det siste året.
Selvfølgelig fordi 35-åringen har spilt med en superstjerne som Kendrick Lamar på hans album To Pimp A Butterfly, men også fordi saksofonistens eget, triple debutalbum The Epic fra i fjor har nådd lyttere langt utenfor jazzens verden.
Uten å skulle skryte på meg en rolle som jazzekspert, noe som ville vært en blank løgn, må det kunne sies at Kamasi Washington ikke er artisten for de som leter etter det neste nye og eksperimentelle.
Som saksofonist og bandleder har han en ganske tradisjonell tilnærming til faget, men det ligger så mye kvalitet i bunn hos ham og resten av bandet at det er nødt til å bli en musikalsk triumf.
Etter noen minutters kaotisk intro, starter bandet opp med låten «Askim», hyggelig nok siden vi er på norsk jord. Både den og påfølgende «Leroy and Lanisha» er relativt lange låter som veksler mellom det melodiske og det drivende, selvfølgelig med et par-tre soloer her og der.
Det følger boka, ja, og det fungerer. Spesielt keyboardist Brandon Coleman gjør mye tungt og godt, og er med på å dra jazzen over og langt inn i funk-landskapet.
Bandet på scenen er de samme som spiller på The Epic, men Kamasi også har med seg sin far og læremester Ricky Washington. Sammen gir de Øya-folket en knapp times eminent leksjon i «jazz for rockere», om man kan si noe så dumt. Aldri for «flinkt», aldri for introvert, alltid ute etter det gode drivet.
Musikk som dette er bra inne blant all den «vanlige» rocken på Øya. Britisk grime har gjort seg bemerket med knallkonserter av Stormzy og Skepta i år. Oslo Sinfonietta var invitert med samtidsmusikk, mens Kamasi Washingtons kamerat Thundercat spilte et strengt fusion-sett på en mindre scene fredag ettermiddag.
Det er godt å ha disse alternativene med på laget når man skal gjøre opp status.
Les flere anmeldelser fra Øya her: