På det enorme og støyende kjøpesenteret Shibuya109 i Tokyo er denne måneden åpnet en egen Ariana Grande-butikk der man i tillegg til hennes tredje studioalbum Dangerous Woman og tidligere utgivelser kan kjøpe «de offisielle Ariana-varer» som t-skjorter og vesker og det er selvsagt satt opp et bildeområde. «Alle behage besøk for all del!».
Tokyo er en kontrastfylt by og med Dangerous Woman forsøker 22-åringen for alvor å være en kontrast til den søte Nickelodeon-karakteren hun ble kjent for å spille. I forbindelse med sitt forrige album My Everything uttalte hun at hun håpet å en gang slippe unna med å være skikkelig «naughty».
Vi varmes opp med med den tilsynelatende uskyldige og myke 50-tallsinsspirerte balladen «Moonlight», om forelskelse og en fyr som minner henne om Elvis med litt James Dean i blikket. Hun liker at han er «bossy» og låten fungerer utmerket som forspill før Ariana tar styringen med «Dangerous Woman».
Sex, underkastelse og dominans er Arianas nye greie, perfekt illustrert med coverbildet der hun har på seg en svart latex-drakt av typen du kan finne i en sexbutikk i en av Oslos sidegater. Hun blir ikke helt kvitt søt-stempelet, drakten er selvsagt toppet med kaninører og det er umulig å ikke tenke på den ikoniske Playboy-kaninen når man ser videoen der Ariana på plettfritt vis kauker en a cappella-versjon av låten.
«Into You» er en av flere Max Martin-produksjoner på albumet. I likhet med flere av hans Britney Spears-produksjoner er låten perfekt for en ung jente i overgangen til voksen kvinne. «A little less conversation, and a little more touch my body».
Reggaeinfuserte «Side To Side» er en av albumets mest vellykkede «naughty»-låter. I den Nicki Minaj-gjestede låten advares hun av venner om sin nye bad boy som hun er sammen med «all day and all night» til hun blir så støl at hun går «side to side».
Den følges opp med Lil Wayne-gjestede «Let Me Love You», og det er like forvirrende hver gang gamlefar avgir en visitt på soveromslåtene til unge, sensuelle kvinner. Men akkurat som med Dej Loaf-låten «Me, Hennessy & You» fra i fjor er jeg nok en gang villig til å bli med Ariana på rommet og late som gamle Weezy ikke er der.
Ariana begynner å bli grådig i den funky uptempo-låten «Greedy», men det handler ikke om penger - hun er «physically obsessed». Her mister jeg den varme gløden jeg fikk av de to foregående sporene.
Macy Gray tilføyer albumet den tyngden Ariana selv mangler. Hvor kraftfull stemmen til Ariana enn er greier hun aldri å synge om underkastelse og farlig kjærlighet med samme tyngde og overbevisning som Macy Gray gjør på avvisningsballaden «Leave Me Lonely».
Selv på sitt mest seksuelt eksplisitte og direkte fremstår Ariana fremdeles omtrent like farlig som en kattunge som sutter på sin egen hale, men det er selvsagt mulig å digge sex og fortsatt være «cute as a button».
Ariana Grande serverer rampete linjer og mye vellykket seksuell innuendo i løpet av de femtifem minuttene Dangerous Woman varer, men det føles støtt som om hun sitter og svever inne i en såpeboble mens hun synger. Det lille laget med regnbuefarget såpe gjør at vi aldri kommer helt innpå. Det føles hele tiden i overkant profesjonelt og regissert, og det skal ikke mye til før den syndige boblen sprekker.
Dangerous Woman er Arianas til nå mest vellykkede forsøk på å fremstå som en artist og ikke bare en skuespiller med voldsom vokalrekkevidde, men hun har fortsatt litt å jobbe med før jeg er overbevist.