Et par veltrente entertainere

Marcus og Martinus Gunnarsen lykkes fint i sin storkonsert i Oslo søndag kveld.

Det var den største konserten for en norsk artist siden a-ha fylte Ullevaal stadion for et tiår siden. Ja, faktisk var det kommet ti tusen flere fans (med sine foreldre, da) til Voldsløkka i Oslo for å se Marcus & Martinus på «hjemmebane» søndag, enn a-ha fikset.

Siden tvillingene fra Trofors fylte Oslo Spektrum to ganger i fjor høst har rapportene om hylende kaos og fylte arenaer utenlands vært mange. Poperobringen av Norden har vært en suksess, spørsmålet var om det også skyldes 15-åringenes kvaliteter live på scenen?

Svaret på det er vel fortsatt et tja.

Musikalsk var det langt fra alt som satt og var like imponerende, men Marcus & Martinus overbeviste stort som veltrente entertainere.

Sol og sommer da Marcus og Martinus inntok Voldsløkka i Oslo søndag.
Nervøsiteten la seg fort

En stor, åpen gresslette med sol i øynene og kraftige vindkast rett imot var ikke de beste arbeidsforholdene, men M & M gikk på med glede og et solid band i ryggen.

Sammenlignet med den nokså traurige playback-opptredenen til den nesten like store, finske popstjernen Isac Elliot rett før, oste det «proff» av alt Marcus, Martinus og bandet gjorde der oppe på scenen.

Stemmene virket spake i de to første låtene, men når nervøsiteten hadde roet seg til den fine poplåten «Bae» som nummer tre ut, begynte guttene å synge ordentlig. Noe de er gode til, om noen lurer.

Det er nok der litt av hemmeligheten bak Marcus & Martinus’ eventyrlige suksess kan ligge. Evnen til å synge godt, også under press.

Hylende fans, tårer og besvimelser hører med på konsert med Marcus & Martinus.
En samling hopp-bare låter

For det må oppleves som et press å skulle prestere foran 35.000 mennesker, selv etter noen hektiske år i popbransjen.

Ok, så var det elementer i konserten som nok var kjent for fans som har sett Justin Bieber live de siste årene – den rolige låten bare med gitar og jenta som fikk sitte på scenen under låten «First kiss» – men hei, dette handlet ikke om originalitet.

Strengt tatt handlet det om 70 minutter pur musikalsk glede, med noen alvorlige øyeblikk imellom, fremført på en måte som tar sitt publikum på alvor. Om stort sett hopp-bare poplåter om forelskelse med refreng alle kan, kanskje spesielt de eldste låtene sunget på dialekt.

Du skal være innbitt grinebiter for ikke frydes av glede over å se hele Voldsløkka i Oslo hoppe til de fire siste minuttene med «Elektrisk», én av norsk popmusikks bedre låter.

Spørsmålet er vel hvor Marcus & Martinus skal gå live etter dette, men det får man tenke på en annen gang. Nå kan alle frydes over en fin triumf.