Mye står på spill for bransjemogul Shawn JAY-Z Carter når han nå slipper sitt 13. studioalbum 4:44. Mye.
Hvordan går det egentlig med hans strømmetjeneste Tidal, som selvfølgelig har det nye albumet eksklusivt? Ekteskapet med Beyoncé? Hun fortalte tross alt om hans utroskap med «Becky with the good hair» på albumet Lemonade i fjor. Og er mannen som nylig ble første rapper i Amerikas Songwriters Hall of Fame fortsatt den største hiphoperen?
Gjennom beskjedne 36 albumminutter svarer JAY-Z på noe, men ikke alt.
«Financial freedom my only hope, fuck living rich and dying broke» rapper JAY-Z i låten «The Story of O.J.» og legger ikke akkurat skjul på at slagordet «I’m a business, man» fortsatt er viktig for ham.
Strømmetjenesten Tidal også, får vi tro: «I'm trying to give you a million dollars worth of game for $9.99» rapper han i, og svarer direkte på kritikken om problemer med å få vekst i eget selskap: «I turned that two to a four, four into an eight, I turned my life into a nice first week release date».
Nå er en tredjedel av Tidal kjøpt av mobilselskapet Sprint, og 4:44 skal brukes for alt det er verdt til å skaffe flere betalende abonnenter i kampen mot Spotify og Apple Music.
Godt at albumet er så bra som det faktisk er.
Helt fra åpningslinjen «Kill JAY-Z, they'll never love you, you'll never be enough» er 4:44 på mange måter et forsvarsskrift.
Mr. Carter svarer sine mange kritikere, og skryter som vanlig av hva han har fått til. Men han snakker også om det meningsløse i å krangle seg imellom blant hiphopere, og messer heller om samling i kampen for like rettigheter for svarte.
«There was a time America wouldn't let us ball» rappes det i albumets avslutning «Legacy», før han uten nærmere forklaring dropper en linje rett inn i den politiske debatten: «Those times are now back».
Likevel er det viktigste for «Hall Of Fame Hov», som han nå kaller seg, å forsvare seg overfor Beoyncé og førstedatteren Blue Ivy. Tittellåten er en eneste lang unnskyldning etter dårlig oppførsel, og følger man narrativet om utroskapen som Beyoncés Lemonade bygde på, blir påstanden bekreftet her:
«Yeah, I'll fuck up a good thing if you let me. Let me alone, Becky» rapper JAY-Z, før han setter skapet på plass for seg selv: «A man that don't take care of his family can't be rich».
Musikalsk er 4:44 mer dempet og annerledes enn sine nokså bombastiske, men tidvis kjedelige albumforgjengere Magna Carta Holy Grail (2013) og Watch the Throne med Kanye West (2011).
En «inspirert av»-spilleliste lagt ut i Tidal plasserer Marvin Gayes «What’s going on» øverst, og albumets samplinger inneholder både Stevie Wonder og Nina Simone. Det sier noe om en følelse av fine deler soul inn i hiphopen i de ti nokså mørke låtene.
Alt produsert av No ID, en mann som tidligere har gjort underverker for Vince Staples. Uten jag etter hits, for dette flyter mer undergrunns.
Om 4:44 vil redde JAY-Z’ strømmetjeneste Tidal gjenstår å se, men albumet beviser i alle fall at mannen fortsatt kan sine ting musikalsk og som rapper. «Bad times turn to good memories, smile», rapper han og kjører på videre.