Avdøde David Bowie var en klok mann, og han skal ha kalt unge Lorde for «the future of music» etter hennes debutalbum Pure Heroine i 2013. Lorde fremførte da også «Life On Mars» hjerteskjærende sterkt under Brit Awards’ Bowie-hyllest i fjor.
Hva var det Bowie hørte den gangen, og som vi andre fortsatt lytter til? Jo, en ung artist som lager kreativt interessant og moderne popmusikk det er mulig å høre mye på.
I dagens listeverden er det så mange kjedelige, formelstyrte og like artister at det gjør litt vondt. Katy Perry er for eksempel ute med nytt album nå. I denne tidvis kjipe popbransjen på jakt etter raske hits er Lorde er et ypperlig unntak.
I fjor høst fylte newzealandske Lorde 20 år, og feiret dagen med et offentlig brev der hun ga seg selv grønt lys til endelig å være voksen og henge på fest. Også musikalsk, for Melodrama byr på mye av den partymusikken hun var for ung til da debuten kom, bare 16 år gammel.
Allerede i åpningslinjene «I do my make-up in somebody else's car, we order different drinks at the same bars» er det tegn på at den mørke singer/songwriteren fra sist har levd mer ute, og våknet i forskjellige soverom, og det er vel der albumtittelen Melodrama kommer inn.
Fra scenen under årets Coachella-festival i USA sa hun da også at det nye albumet tematisk handler om «diktomiet i en fantastisk natt ute som blir til støv». Klart det blir melodrama av sånt.
Musikalsk er Melodrama en mer variert plate enn forgjengeren Pure Heroine. Piano- og strykerballader som «Writer in the Dark» og «Liability» står side om side med mer alternative «The Louvre» og rene poplåter som åpningen «Green Light», «Supercut», «Homemade Dynamite» og avsluttende «Perfect Places».
Det hele er smart skrudd sammen i studio med produsent Jack Antonoff – som har jobbet med Taylor Swift, var tidligere i bandet Fun, nå aktiv med soloprosjektet Bleachers – og fungerer ypperlig.
Elektronisk fundamentert popmusikk med tidvis store refrenger som aldri skygger over det viktigste instrumentet: Spennet i Lordes unike stemme, den som fikk en hel verden til å lytte allerede ved debutlåten «Royals».
Det er viktig at stemmen kommer frem her, for fortsatt unge Lorde har altså levd siden sist og har en historie å fortelle rundt disse nettene som ender i støv. Fester, sex og rus, fristelsene er mange og konstant tilgjengelige.
«All of the things we're taking, 'cause we are young and we're ashamed, send us to perfect places» synger hun i den avsluttende låten som kan virke som en hyllest til hedonismen. Men det er før melodramaet setter inn, igjen:
«All the nights spent off our faces, trying to find these perfect places, what the fuck are perfect places anyway?»
Lorde er bare 20 år, men en unik artist kommet for å bli.
Lorde spiller på Roskilde nå i juni, og i Oslo og Trondheim i oktober.