Canadiske Leslie Feist er ikke den som forhaster seg på albumfronten.
Dette er hennes femte soloalbum siden 2004, og det er hele seks år siden Metals, som kom som en merkverdig neddempet oppfølger til det overraskende gjennombruddet, suksessalbumet The Reminder i 2007.
Pleasure er mer av det samme, men uten nerven som har gjort henne stor.
Med hennes stemmeprakt og tidsriktig og følelsesmessig tematikk kombinert med et langsomt flytende, til tider tøft akustisk lydbilde, burde alt ligge til rette for en ny runde med Feists spesielle appell.
Hun synger om ensomhet, skam, hemmeligheter, press, utilpasshet og avvisning, ømhet, omsorg og det motsatte. Alt ting de fleste kan relatere til.
Allikevel klarer ikke sangene å engasjere eller gjøre inntrykk uavhengig av hvor hjerteskjærende fortellingene er. Det er som om de roter seg bort i lyden av håpløsheten mer enn i å få oss med inn i historien.
Det rare er at hun har vist at hun både behersker og er på sitt beste når hun senker tempoet og lar stemmen strekke seg ut. Denne gangen skorter det kanskje mest på melodisiden. Da hjelper det ikke hvor oppfinnsomt sammensatt arrangementene måtte være.
Hun har med seg den tidligere Pulp-vokalisten Jarvis Cocker på «Century» uten at det gjør nevneverdig forskjell der han hviskesnakker seg ut av sangen. Både den og tittelmelodien vil mer enn de klarer å levere. Selv om ansatsen er god blir det noe uforløst over resultatet.
«Get not high, get not low» er derimot en sang som finner en viss flyt og pirker bort i deg på en god måte. Det skal sies at det er en del fint gitarspill spredt utover albumet. Jeg vil ikke gå så langt som å si at musikken kjeder meg, men den gir heller ikke noe i nærheten av forventningene.
Tamme låter er og forblir akkurat det, uansett innpakning.
Nå har jeg latt Pleasure fått mer enn nok tid på spilleren i håp om at det er noe jeg har gått glipp av, at det er noe jeg ikke har fått med meg. Hun er tross alt en artist jeg setter stor pris på, men jeg er kommet til erkjennelsen av at album nummer fem med Feist ikke blir noen hyppig gjest på min spiller.
Som regel er det noen sanger som fester seg. Flere har sine små øyeblikk, men det er ingen som blir sittende. Synd, for hun har en praktfull stemme.
Feist spiller på Øyafestivalen i august.