Cashmere Cat, 29-åringen Magnus August Høiberg fra Halden, er ikke den mest kjente, men definitivt den mest spennende av alle de norske artistene og produsentene som har utvandret til Los Angeles og New York de siste årene.
Fordi han skaper musikk, for seg selv og for en etterhvert svært celeber liste av samarbeidspartnere, som høres tydelig annerledes ut.
Ta for eksempel kattens siste single «9 (After Coachella)», med den britiske produsenten Sophie og det store danske stjerneskuddet MØ. Opplagt en anledning til å skape en rett-frem fengende hit for de amerikanske listene, men nei.
Låten starter med et fengende synthriff og MØs stemme, og bygger seg opp mot det man forventer: Et stort allsangrefreng.
I stedet stopper låten opp, og går inn i et instrumentalparti av hakkete synthlyder og noe som høres ut som et mareritt av glass- og metallknusing, før MØ kommer svalt tilbake over noen vindskeive synthlyder og tung bass. Så er det slutt.
Det er kanskje slik livet føles dagen etter festivalen Coachella og jenta du møtte backstage er borte (en sann historie ...), og et ypperlig eksempel på hvorfor så mange elsker å jobbe med Cashmere Cat, selv om han ikke når massene. Fyren har en inngang til popmusikken som få andre.
Obskurt, nærmest avantgardistisk, men likevel melodisk og ustoppelig fascinerende.
Herlige låtutskudd som stjerneartister som Kanye West, The Weeknd, Ariana Grande, Selena Gomez og selveste Ed Sheeran vil å ha med på sine album for å vise at de også lager annen og «ordentlig» musikk, selv om låtene ikke blir monsterhits.
Det er mer musikk av denne typen på Cashmere Cats debutalbum 9, selv om singlen nok er den mest kronglete. Det begynner allerede i åpningen «Night Night» med det ferske stjerneskuddet Kehlani, som hopper og hakker i knappe to minutter, og introduserer både lyder og det definerende tekstuniverset her: «Let’s stay until the last light fades, e-e-e-e-ey».
For til tross for musikalsk obskuritet, er det festen og lekenheten som står i sentrum for Cashmere Cat. Han har brukt mange år på å skru seg og sin maskinpark frem til dette albumet, etter et par snurrige EP-er.
Alle de ti låtene her er ikke like spennende, det må sies. «Love Incredible» er normalt kjedelig R&B-pop, og et fullt ut forvrengt kutt som «Wild Love» handler vel mest om å vise frem at kompisene The Weeknd og Francis & The Lights er med på gjestelisten.
Likevel er høydepunktene, for eksempel den melodisk dansende «Victoria’s Veil», så fascinerende at man etter en drøy halvtimes album ender opp med et smil om munnen og tommel opp.
Friskheten fra det kompromissløse valget om å skape noe annerledes er lett å heie på.
Cashmere Cat spiller blant annet på Roskilde og Øyafestivalen i sommer.