Noen konserter treffer hardere enn andre. Skotske The Jesus And Mary Chains besøk på forlengst nedlagte Skansen i Trondheim på midten av 80-tallet er én av sterkeste.
Ikke fordi konserten ble voldelig, slik de ofte var i UK på den tiden, men alt det andre. Vi kjente debuten Psychocandy, elsket miksen av poplåter, gitarstøy og feedback, men var likevel ikke helt forberedt.
Konserten varte i 18 minutter, volumet var skyhøyt, scenen så dekket av røyk at man ikke så noen der oppe, opplevelsen var ekstrem.
Midt i synthpopens glansdager, var det virkelig lov å gjøre sånt?
Vinylen av Psychocandy ble spilt i stykker, og vi fulgte brødrene Jim og William Reid i noen år til, selv om musikken ble snillere og artister som My Bloody Valentine og Ride tok over i shoegazer-sjangeren som ble skapt.
Vi snakker altså gamle helter rir igjen, når The Jesus And Mary Chain nå gir ut sitt første album på nitten år. Tiden for sjokkerende opplevelser er forbi, så klart, og nostalgien regjerer.
The Reids fascinerer likevel. Rett og slett ved å ofte høres ut som en god utgave av seg selv.
Ulende feedback er borte, men miksen av fengende poplåter og passe fyldig og skurrende gitarlyd er til stede. Det samme er blandingen av energiske låter og de seige balladene. Mer powerpop enn shoegaze, ja, men det er greit.
En del her er nyinnspillinger av sololåter og annet materiale, blant annet fra Reid-søster Lindas familieprosjekt Sister Vanilla, og selv om ikke alt er like imponerende har låtene noe felles:
Damage and Joy virker å være innspilt fordi brødrene Reid har lyst, ikke fordi de må. Alltid et godt utgangspunkt.
Så kan man selvfølgelig diskutere hvor spennende det er å høre aldrende menn, Jim er 55 og William 58 år, synge om det musikknettstedet Pitchfork i en annen anmeldelse omtalte som «the symbiotic relationship between getting high and feeling low».
Poenget er at The Jesus And Mary Chain knapt har gjort annet enn å synge om sånt, helt fra sine første singler «Upside Down» og «Never understand».
Klart det fortsetter slik, nå som brødrene har «begravet stridsøksen, heldigvis ikke i hverandre», som vokalist Jim sier det.
Kjernen for å forstå er nok «Facing Up to the Facts», en låt som omhandler brødrenes evige krangling med seg selv og andre, men som ender på beste terapeutiske vis:
«You know there’s no safety net, you know this is all we get, you know I can’t take no more. Don’t worry, be happy.»
The Jesus And Mary Chain spiller på Sentrum Scene i Oslo 2. juli.