Da jeg hørte gjennom dette albumet første gang, var jeg ikke spesielt imponert. Generisk pop klar for slakting. Lettglemt og overpolert. Dette er ikke musikk som stikker seg nevneverdig ut fra det du hører når du blar gjennom de nye DAB-kanalene på måfå.
Men ved nøyere lytting blir man allikevel premiert.
Nitten år gamle Zara Larsson har opplevd mye suksess siden hun vant en talentkonkurranse for snart ti år siden. Debutalbumet fra 2014 ga henne et springbrett, og påfølgende singler satte henne på det internasjonale popkartet.
Låter som du garantert har hørt i en eller annen sammenheng, f.eks. «Lush life», som kommer som andre spor på dette albumet. Lett gjenkjennelig, og maser seg inn i hjernebarken. Passe fengende, og pent produsert.
«I would like» følger opp, og slår meg øyeblikkelig som noe klein i sin banale tekst. Kanskje er det bare jeg som får testet mine egne fordommer. Det er ikke en spesielt spennende sang, men Larsson viser attitude i fremføringen. Det går det an å like, og disse direkte tekstene treffer nok hjem hos mange.
Larsson synger ofte til et «you», enten det er om ulykkelig kjærlighet, utilstrekkelige partnere eller savn. Selv om det kan bli repetitivt, virker det også frigjørende.
Hun har lite filter, og synger med en tidvis krass ærlighet. Og det er jo tøft gjort av en nittenåring.
Med seg har hun noen semicelebre gjester, som Ty Dolla $ign og Wizkid, men de havner i bakgrunnen for Larssons utblåsninger–hun har en sterk stemme, også i overført betydning. Jeg tror det er her styrken hennes som artist ligger, og det er dette som fikk meg til å gradvis endre mening om musikken. Hun er ikke bare «enda en pen stemme».
Dette er fremdeles ikke noe mesterverk. Det er mye likt, både i tekstmaterialet og musikken. Det blir noe formularisk, med frekke rytmer, tunge synther, og refreng med stemmeforvrenging.
Men det er vellaget, og noen av låtene vokser på meg etter noen lytt.
«I can't fall in love without you» er i hovedsak en sår, avdempet pianoballade, hvor Larssons stemme virkelig får skinne. En enkel beat of leken synth legges til og skaper spenning, før låten igjen roer seg ned.
Et annet klart høydepunkt er «Make that money girl», et tøft og fengende hymne om kvinners rolle i samfunnet. Dette skulle jo vært singelen!
So good inneholder femten sanger, og kunne med fordel vært kortet ned. Fyllstoffet kan overskygge de faktisk gode sporene, spesielt når «alt» følger samme formel. Det er mange klisjeer her, men det er allikevel åpenbart at Larsson er en talentfull artist.