Da en av tidenes beste alternativpoplåter, «New Slang», dukket opp i filmen Garden State i 2004, presentert av Natalie Portmans rollefigur sammen med replikken «The Shins kommer til å forandre livet ditt», var albumet allerede tre år gammelt.
Bandleder James Mercer var indiepopens ledestjerne. Men parallelt med ihjeldefinering av hipsterkultur og indiemusikk steg The Shins frem i mainstream pop, som representanter for en generasjon som forherliger ironisk distanse.
Ironisk nok, da Mercers ofte metaforiske tekster nesten alltid kan kalles melankolske - og definitivt følelsesladede.
Det er en linje i låten «Mildenhall» som sier noe om albumet Heartworms og James Mercer: «Then a kid in class passed me a tape / an invitation not the hand of fate».
Engelsktalende bruker ordet «earworms» om låter som raskt fester seg i hjernen. Med Heartworms forsøker Mercer å spille på hjertestrengene med melodiske beretninger om hvordan han fant kjærlighet og mening i musikk. Og han gjør det med stort hell.
«Mildenhall» er forøvrig en låt som sonisk sett beveger seg et stykke unna The Shins’ sedvanlige lyse lydbilde. Låten har et countrypreg og Mercers falsettvokal - som langt på vei er definerende for bandets sound - er byttet ut med synging i dypere toneleie.
Kanskje skal soundet underbygge lengselen han følte for hjemlandet USA som sønn av en far i militæret, og en barndom der han stadig flyttet rundt og som konsekvens fikk problemer med å knytte relasjoner.
Mercers tekstunivers har alltid utforsket livets mørkere sider, en poetisk tilnærming til følelsen av å kjenne så mye på følelser at det blir slitsomt. Lett gjenkjennelig for de introverte av oss.
Noen av de sterkeste albumene indiepopen har å by på - både lyrisk og sonisk - kommer fra The Shins.
Oh, Inverted World (2001), Chutes too Narrow (2003) og Wincing the Night Away (2007) er store verk, og selv om Heartworms er noe mer vinglete i formen, så føyer det seg inn i rekken.
James Mercer er mer personlig enn tidligere, og leverer en rørende beskjed til døtrene sine i førstesporet «Name for you». Om å vokse opp som kvinne i en stadig mannsdominert verden:
«Somebody with an antique notion/ Comes along to tighten the line/ They're just afraid of you speaking your mind».
Bandets femte album følger en naturlig progresjon for bandet, selv om bandmedlemmene igjen er byttet ut. Soundet bygger videre på Port of Morrow (2012), eklektisk med intrikate teksturer og lekne melodier.
Det er en fryd å få The Shins tilbake.