Ingen hvem som helst som besøkte Norge og Telenor Arena søndag kveld. Den canadiske hiphoperen og hitmaskinen Drake, født Aubrey Drake Graham.
Også kjent som verdens største populærmusikalske fenomen de siste årene, på grunn av låter som «Hotline Bling», «Work» og «One Dance».
Posisjonen som nummer én på verdens salgs- og strømmelister behøver derimot ikke å bety det samme live. Spesielt ikke for hiphopere, som har en lei tendens til å surre seg bort.
Ikke Drake. 30-åringen imponerte effektivt i sitt tredje norgesbesøk. Ikke perfekt, men godt nok.
Et velprodusert show bygget opp av like doser monsterhits, melodisk kvalitet, heftig lyssetting og et tak av gyngende lamper. Vel mye mas om hvor bra det norske publikum var, jo, men likevel mer scenesjarm enn de fleste andre rappere.
Drake stilte enkelt kledd og mer eller mindre alene på scenen, støttet av to karer på trommer og keyboards og en DJ, gjemt av skygge og røyk. Mye røyk. Musikk og til dels vokal var for det meste forhåndsprodusert, uten at det gir grunn til å klage.
Drake er ikke kommet til landet for å improvisere og skape nytt, han er her for å levere hits.
De fleste låtene kuttet ned til to-tre minutter, på normalt hip-hop-vis, og ifølge rapportene med den samme mellomplaten som i Sverige fredag. Likevel sitter man ikke igjen med følelse av bare å ha sett et show på forretningsmessig tomgang, slik slike faste opplegg fort kan bli. Som da Justin Bieber var her sist, for eksempel, og ikke giddet å synge inn i mikrofonen engang.
Nei, selv i all sin pre-produksjon føles Drake levende. Tipset er at det skyldes hans musikalske base, en blanding av en første del med eldre, hard hiphop og en avslutning med nyere og mer R & B-drevne låter med stor melodisk kvalitet.
Midtpartiet med for mye prat og flere coverlåter trekker fryktelig ned i totalen, det skal sies. Hvorfor kan ikke rapperne heller tiden på sine egne, gode låter? Uforståelig.
Siden Drakes fjerde verdensturné siden gjennombruddet i 2010 er kalt The Boy Meets World Tour, får vi tro at canadieren fortsatt er litt i stuss over egen suksess.
Den lille gutten fra trange kår som ble størst i verden, og som nå strever langt mer med damer enn med penger, ifølge tekstene.
Når man derimot står blant 18.000 i Telenor Arena og føler styrken i heftige låter som «Started From The Bottom», «One Dance», «Too Good», «Pop Styles» og «Fake Love» om side med roligere stykker som «Feel no ways» og «Controlla», er det én opplagt grunn til at det er blitt slik:
Den musikalske kvaliteten i det meste Drake lager. Mindre prat og mer ren musikk neste gang, så er vi helt der oppe.