De som mener de kjenner artisten Mari Boine og hennes musikk bør belage seg på en overraskelse. See the Woman er blitt en fantastisk sfærisk meditasjon full av melankoli og mystikk.
Som et lengselsfullt drømmelandskap brer musikken seg ut som en slags meditativ bønn. Albumet beskriver en stolt reise i kvinneliv formidlet med sofistikert lyrisk kraft.
Mari Boine kalte debutalbumet Jaskatvuoa manná (Etter stillheten). Det var slutt med å tie og underordne seg øvrigheten. Året var 1985, og siden har engasjementet for den samiske kulturen, urfolks kår og opprør mot undertrykkelse preget hennes kunstneriske virke.
Det har også vært naturlig for henne å synge på samisk. Det skulle ta 32 år før hun gir ut sitt første engelskspråklige album, og når hun endelig gjør det føles tiden nesten overmoden.
Hun gjenskaper seg selv, skal vi si mindre etnisk og med mer poplyd. Samtidig er det små velplasserte hentydninger til hennes opphav.
Sangen er også mer neddempet. Skjørere i formen. Allikevel er intensiteten til å føle på. Det er virkelig nerve i formidlingen og man suges inn i de ulike fortellingene.
Denne gang omgir hun seg med svenske musikere ledet an av produsenten Tobias Frøberg. Andre er kjente folk som gitaristen Johan Norberg, Robert Elovsson og Martin Hederos på tangenter, cellisten Linnea Olsson og vokalisten Sofia Karlsson.
Sammen skaper de en slags glidende lydvegg med en markant, neddempet bass og kontrasterende trommer.
Det hele kommer som flytende bølger av lyd som følger Boines vokal. Dette er et gjenkjennelig grep hos Boine. Allikevel oppleves det annerledes, mindre påtrengende og heller mer avventende og sårbart.
I åpningssangen «Today starts now» synger hun at hvis livet er en drøm, er det ingen grunn til å våkne.
Finn dine drømmer og sett dem fri er et sentralt budskap.
Deretter følger to sanger med tekst av poeten og indianeraktivisten John Trudell, som døde i 2015. «Chasing myself into reality» og «See the woman», den første om tilhørighet og den andre om kvinnens plass i verden. Dette er på et vis to av albumets sentrale sanger.
«Some say I got devil», «Happily ever after» og Teepee room» er også sanger som bør trekkes frem. På hvert sitt sett er alle sangene på albumet kjærlighetssanger som både berører og beveger deg.
Hun vil noe, og gir oss et knippe meningsfulle sanger som bærer i seg både en indre kraft og en ytre skjønnhet.