Det har gått tre år siden John Olav Nilsen oppløste bandet Gjengen, og fem år siden forrige album. De var angivelig lei av musikkbransjen, og siden da har Nilsen drevet med andre kunstprosjekter.
Men musikken har alltid ulmet i bakgrunnen, og nå er fyren endelig aktuell med et nytt album. Et slags comeback, eller et nytt kapittel om du vil.
Gjengen er skåret ned til to medlemmer og har byttet navn til Nordsjøen, men musikken er fremdeles til å kjenne igjen.
Etter en pen, to minutter lang intro i ambientland kalt «Intervensjon», introduserer en pulserende bass oss tilbake inn i Nilsens poetiske popunivers.
«Fra vin til vann» innehar mange av kvalitetene han scoret på tidligere, i en mer luftig innpakning. Fokuset ligger på den karakteristiske vokalen og treffende hooks, med en garnityr av instrumenter og smådetaljer som flyter inn i hverandre.
Dette kan sies å være en mer nedstrippet versjon av Nilsens musikk, med et større fokus på den rene popen.
Elektroniske elementer har tatt en mer dominerende plass i lydbildet. Trommemaskiner, gode basslinjer og svevende syntharbeid står i fokus, blandet med ren og pen gitar.
Stilen later til å være inspirert av drømmepop lik Cocteau Twins, blandet med en klype vapourwave og synthpop.
Singelen «Inn i min tid» er særs fengende. Atmosfærisk og passe leken, full av små melodilinjer som klistrer seg på hjernen og nostalgiske lyder fra post-punkens glansdager.
Den følges opp av vakre, drømmeaktige «Her inne er det høst hele året». Denne styres av romklangbadede synther og en tung basslinje, før rungende gitarer kommer inn og skaper driv.
Dette er fullt på høyde med arbeidet Nilsen har gjort tidligere (og lyder kanskje hakket mer unikt).
Videre har vi «(Uten ord)», som er et godt eksempel på at det enkle kan være det beste. Man kan nærmest høre lyden av studioet, noe som skaper en ekstra nærhet, som om man hadde sittet i midten av rommet. En enkel akkordprogresjon repeteres, med små stikk av stemningsskapende melodilinjer. Nydelig.
Seansen avsluttes med «Bergtatt av dage», en slags pianoballade med hint av både R’n’B og skoglaning. Tordnende trommer skaper bevegelse, mens gitarer og synther bygger opp en stadig større lydvegg bak den følsomme vokalen.
Nordsjøen er pent å høre på, om enn tidvis monotont. Det lyder som en modning av musikken vi kjenner fra tidligere, mer fokusert og avmålt.
John Olav Nilsen og makkerne har laget et lett og luftig album, som burde passe perfekt til den kommende våren.