Det er lett å bli bergtatt av Alison Krauss’ praktfulle stemme, nærmest uansett hvor man måtte ha sine musikalske preferanser.
Hver ny plate med henne er en begivenhet. Ikke bare for de mange som sverger til country, men for dem som liker sangere som kan gjøre underverker med en sang.
Denne amerikanske fiolinisten og sangeren er helt spesiell, og er den kvinnelige artisten med flest Grammy-priser i historien. Windy City er hennes første soloplate siden 1999.
Disse 10 sangene ble innspilt allerede så tidlig som i 2013, men grunnet hennes vedvarende turneer med Union Station har det tatt sin tid å ferdigstille albumet.
Hennes musikalske identitet er for alltid tett forbundet med akkurat dette bandet, som hun har spilt med siden 1987. Da var hun kun 16 år. Noen av medlemmene er da med som musikere også her.
I tillegg har hun med seg noen legendariske Nashville-countryrockere, samt heltene Hank Williams Jr. og Jamey Johnson.
Sammen med Nashville-produsenten Buddy Cannon har hun plukket ut sanger som er en del av countrymusikkens grunnfjell. Det hele er lekkert dandert og høres forfriskende åpent, luftig og smektende elegant ut. Samtidig skal ikke vitaliteten underslås, her sparkes det fra når det er på sin plass.
Uansett stemning, tempo eller hvor velkjent en sang måtte være klarer Alison Krauss å tilføre sitt eget unike stempel.
Om det er Brenda Lee sine «Losing You» og «All alone am I», eller «Gentle on my mind» av John Hartford, er det noe med selve betoningen i hver frase koblet med en utrolig ledighet i avleveringen som griper deg i hjerteroten.
Klangen i stemmen er som fløyel. Når det er sagt, er det ingenting lettvint eller søtladent ved hennes versjoner selv om lydbildet er behagelig og faller lett i øret. De blir som små personlige bekjennelser.
Alison Krauss har vært med på åpne bluegrass-musikken for mange utenfor kjernen, og da hun samarbeidet med Robert Plant nådde hun et helt nytt publikum.
Sammen med Union Station har hun vært eksperimentvillig, men denne gang er det pur country som står på agendaen.
Da kommer vi ikke utenom Willie Nelson, og hun har funnet frem en liten perle, «I never cared for you». En sår sang om tap. Hun vet å avlevere en fortelling, og det blir ekstra gripende når hun gir oss «River in the rain», en sang av Roger Miller.
Windy City viser med all tydelighet hvorfor hun har sin posisjon i amerikanernes bevissthet.