I det norske startfeltet er dette den eneste balladen. Uansett alt oppstyr rundt ham, Valen kan dette og gjør det godt, med en syngemåte som minner om fyren han ofte har parodiert: Morten Harket. Den mørke historien skiller seg ut og treffer, selv om den er litt for flat og mangler det kjente balladeløftet mot slutten.