Det kan være fristende å si «intet nytt under solen» om Kurt Nilsens nye album, innspilt i Spania som det er, men det ville ikke være helt rettferdig. Det er tross alt en av landets mest gjenkjennelige artister vi har med å gjøre.
Man hører umiddelbart at det er Kurt, og der ligger noe av utfordringen.
Amazing er blitt ei plate som bekrefter, mer enn utfordrer hans artistiske ståsted. Det er og blir stemmen som er hans fremste instrument.
Nå er det gått fire år siden siste album, og pausen har gjort han godt. Han virker sugen på å vise hva som bor i ham, og gjør det med en naturlig ledighet som kler ham godt.
Tolv selvskrevne sanger fordelt på en fin miks av ballader og annet skaper en vellykket variasjon for hans klangfulle stemme. Der Inne i en god periode fremsto som kanskje hans mest personlige plate, viser denne hvor fleksibel og allsidig han er.
Det er ingen motsetning her, men heller en bekreftelse på hvilken rutine han har opparbeidet seg. Imidlertid mister han noe av den sårbare nærheten ved bytte av språkdrakt.
Allikevel: I spennet mellom åpningslåten «I’m Hit», en klassisk gladlåt av en countryrocker, og kjærlighetsballaden «Never stopped dreaming» får vi et fint tverrsnitt av artisten Kurt Nilsen.
Det bør ikke komme som noen overraskelse, men allikevel påpekes: Alt er profesjonelt sammensatt. Lydbildet er klangrikt og lekkert, samtidig som alt spiller opptil og fremhever sangeren. Produsent Eirik Grønner, som også er med på låtskriversiden, er svært lydhør for hva som kler en sangs stemning.
Om det er blåsere, en klagende gitar, koring eller annet krydder som gir det lille ekstra – har det sin misjon.
Elementært vil du kanskje si, men det er ofte det som gir en sang flyt. Ta for eksempel sangen «The power», hvordan låten bygger seg opp, hvordan små lektre detaljer gir fortellingen ekstra liv.
Fortellingen om Kurt Nilsen er velkjent. På hjemmebane er han i dag en av landets største artister. Den plassen har han skapt selv.
Det er imidlertid ikke hans oppdrag å være hverken nyskapende eller banebrytende. Hans uttrykk er veldig amerikansk og hans formål er å underholde.
Med det som utgangspunkt holder dette i massevis. Han behersker nær sagt hver sjanger, og som sanger besitter han en fremragende vokal elastisitet uansett hvilket uttrykk han velger. Det samme gjelder om han synger på morsmålet eller velger, som her – å synge på engelsk. Kurt er tilbake og innfrir på sine egne premisser.