Tove Bøygard vil noe med sin musikk. Hun vil vekke oss, og klarer å forene raushet for enkeltmennesket, klar tale og engasjement med musikk som makter å bære byrden et slikt budskap trenger. Det er ikke hverdagskost.
Derfor blir Blåe Drag en viktig plate ved inngangen til dette nye året som byr på så mye forandring og usikkerhet.
Hun gir oss noen tankevekkende fortellinger om hva som er der ute. Hun inviterer oss inn fremfor å la oss være kun betraktere.
Tove Bøygard fra Ål i Hallingdal kombinerer sitt trygge bygdeopphav med storby-vandrerens følsomhet for de mange utfordringene, fristelsene og den brutale virkeligheten som kan ramme enkeltindividet i hovedstaden.
Resultatet er blitt potent landlig country som på utsøkt vis lar seg kombinere med urban rock.
Det burde være unødvendig å påpeke Tove Bøygard sitt samfunnsengasjement gitt hennes mangeårige arbeid som sosialarbeider blant mennesker på Oslos skyggeside, men det er denne erfaringen som har gitt henne muligheten til å skrive disse sterke, meningsfulle sangene med både troverdighet, respekt og hjertevarme.
Men hun byr på mer enn som så, hun ser både utover mot verden og innover mot eget liv.
Det er som om alt hun har gjort før, som platene med søsteren Anita i duoen Bøygard og hennes foregående soloplate, har pekt mot denne åpenbaringen.
Dette er sanger skapt på hennes premisser uten at hun har mistet underholdningsverdien av syne. For uten den, faller mye fra hverandre.
Hallingdal har etter hvert gitt oss mange flotte artister, og vår dame står ikke tilbake for noen. Produsent Freddy Holm har skapt det perfekte musikalske bakteppet, der han selv spiller gitar, mandolin, banjo, steelgitar, dobro, autoharp, strykere og korer. Jørun Bøgeberg, Eivind Kløverød og Finn Tore Tokle utgjør resten av kompet.
Du verden hvor flott det låter med Toves mesterlige, kraftfulle stemme der hun veksler mellom melankolske blåtoner, noe frydefullt, sørgmodig lengsel, fortvilelse og den store kjærligheten. Alt omkranset av en underliggende optimisme.
Hennes oversatte versjon av Mary Guthiers vakre bønn «Mercy Now» må også nevnes. En sang til rett tid. «Faen faen faen» er en tolkning av Thåström på herlig halling.
Disse to sangene er som mektige motpoler og kan stå som symbol på Tove Bøygards artistiske kraftfelt. Det fandenivoldske på den ene siden, lengselen etter trygg tilhørighet på den andre.