Uavhengig av trender og forventninger, fortsetter Karl Seglem å gi oss musikalske godbiter som både kan oppleves som balsam for sjelen og samtidig røske opp i tilstanden av velvære.
Dette er kontrastrik instrumentalmusikk med poetisk nerve, skapt for drømmeri og tankens improvisasjon. Musikken innbyr til deltagelse i form av billedskapende klanglige rom.
Det bor mye trass, egenrådighet og frigjøringstrang i Karl Seglems over 30 år som kreativ og utøvende musiker.
Resultatet er musikk som har tatt nye og uante retninger, ofte dypt personlig, men samtidig utfordrende og til tider med en fascinerende melodiøs skjønnhet.
Han har frigjort seg fra etablerte koder og gått sin egen vei. Hans ulike samarbeidspartnere og musikalske settinger og konstellasjoner har gitt ham en innovativ plattform for å utforske sin visjon om hva og hvor han vil.
Karl Seglem og hans Acoustic Quartet har brukt åtte år på Seglems drøm om å fullføre en trilogi med egen musikk for tradisjonell jazzkvartett. I tillegg har de gitt oss albumet Live in Germany, som viser en gruppe i både musikalsk balanse og perfekt harmoni.
Det er ganske enkelt en storartet opplevelse å høre disse fire musikerne, Eple Trio med pianist Andreas Ulvo, bassist Sigurd Hole og trommis Jonas H. Sjøvaag i samspill med Karl Seglems tenorsaksofon og bukkehorn.
– Tiden modner oss, bemerket Seglem da NyeSongar.no kom ut i 2013, fire år etter Norskjazz.no. Nå er det gått ytterlig fire år og han har sine ord i behold.
Å skape sitt eget, helt spesielle uttrykk innenfor en tradisjon preget av amerikansk påvirkning krever sitt. De er inspirert av nordisk natur, dens dyreliv, vær, vind og folkemusikk, samtidig som kvartetten oppsøker så vel det trolske som det naturalistiske.
I dette rommet improviserer de, samhandler og presser hverandre mot nye horisonter. Det er litt som en hyttetur med ulmende peiskos og et strøk av urbant tilsnitt.
Karl Seglem har gitt ut 36 plater, og selvsagt kan det spores klanglige og tematiske likheter i hans musikk. Allikevel er ikke dette spesielt påtrengende. Til det har disse fire musikerne nok musikalsk personlighet til å bryte ny grunn. Skape nye drømmefrekvenser, fremelske nye klangfarger, og finne et felles balansepunkt i et landskap av nyanser.
Om det er den minimalistiske og såre stemningen i åpningslåten «Balsam», eller det trolldomsaktige i «Myrull» som fanger, viser dette storheten i deres konsept. «Eldblome» er utadvendt og leken, mens «Helgheim» har noe dramatisk storslått ved seg.
På komponistsiden bidrar alle fire, og dermed endres temperaturen ut fra hvem som er opphavsmann. Det er kollektivet som råder og gir farge og liv til små og store ideer. Musikken er både moderne, rotekte og tradisjonsbasert utover hva man kan forvente.
Igjen har de kommet opp med vital, hjertesnær musikk som befester deres internasjonale posisjon.