Serieskaper Noah Hawley har kommet langt siden han for alvor slo gjennom med den første sesongen av Fargo i 2014.
Da tok han et perfekt filmunivers fra Coen-brødrene, justerte det lekende lett til serieformatets krav om karakterutvikling og snirklende plot, og fikk hele serie- og filmbransjen bedende for sine føtter.
Siden den gang har han skrevet en briljant roman (De som faller) som skal filmatiseres og gått amok med virkemidler og forvirrende tidslinjer i superheltnyvinningen Legion, men hans nyvunne status som gullgutt har ikke forandret på Fargo-franchisen.
Tvert om, i Minnesota er sesong 3 en stabil, underholdende og kneggende morsom repetisjon av seriens første sesonger. Ewan McGregor spiller Emmit og Ray Stussy, som til tross for at de er eneggede tvillinger har endt opp på forskjellige hyller i livet.
Emmit er vellykket forretningsmann som kontrollerer parkeringsplassmarkedet i Minnesota, mens Ray er en naiv, lett korrupt tilsynsverge for statens utvalg av småkriminelle.
Emmit havner i klassisk Fargo-trøbbel når han skal betale tilbake et lån fra trangere dager. Den mystiske utlåneren vil heller bli partner enn å få tilbakebetalt dollar, mens Ray og hans bridgespillende svindlerkjæreste bruker første episode på å drepe en fyr med et air condition-apparat.
Dette fører dem begge inn på radaren til den lokale eks-politisjefen Gloria Burgle, nylig degradert og i sorgjakt på å finne ut hvem som har drept stefaren hennes. Han døde selvsagt ikke en veldig naturlig død, slik man aldri gjør i Fargo.
Fargo-serien har på tre sesonger blitt serieverdens svar på AC/DC. Riffene er ganske like, men best i bransjen, mens arrangementene er gjenkjennelige og underholdende. Fargos lille, fornyende styrke er at serien får med seg kremen av skuespillere som er i stand til å blande godt drama med humortiming.
Slik blir historiene om desperate, ambisiøse småbymennesker ganske like, men innsatsen til Ewan McGregor, Carrie Coon og Mary Elisabeth Winstead gjør Fargo til forfriskende titting hver uke.
Best av alle er likevel David Thewlis. Yngre seere kjenner ham garantert som Remus Lupin fra Harry Potter-filmene, mens filmklubbentusiaster vil juble og grøsse når de tenker tilbake på hans motbydelige hovedrolle i Naked i 1993. I Fargo er han V.M. Varga, en omreisende i utpressing, vold og nedlatende spydigheter.
Thewlis åpenbart storkoser seg når han får rusle inn på Emmits kontor med den ukrainske muskelmannen Yuri Gurka, mens han som V.M. Varga sprer om seg med historier om brutale afrikanske diktatur og Vladimir Putins fortreffelighet.
Dermed gjør det ingenting at tredje sesong av Fargo egentlig er kliss lik sine forgjengere.
For det er like morsomt, tegneserievoldelig og lekkert filmet som før, og med Noah Hawleys stødige hånd på rattet kommer nok denne sesongen også til å kjøre trygt og stødig gjennom snødrevet i Minnesota.