Det er kaldt og mystisk i nord, og hver eneste brakke og forblåste småhus skjuler en mørk konspirasjon. Slik er hverdagen i Elven, TV3s nye, norske thrillerserie.
I et Bermuda-triangel av strenge militærfolk, lokale læstadianere og en politimann med søringdialekt forsvinner jentungen Silja Anti, dagen etter hun har funnet en avrevet hånd i elven bak familiens hus.
Politimannen Thomas Lønnhøiden er fast bestemt på å finne henne, men møter motstand fra den lokale militærbasen. De nekter å hjelpe til med letingen, og gjemmer seg bak en mur av regler.
Vi skjønner fort at de fleste i Djupelv enten skjuler noe eller er livredd for dem som skjuler noe.
Elven er et ambisiøst prosjekt. Samtidig som serien er en tidstypisk nordisk thriller med drivende snø og dronefilming av skog og mark, akkompagnert av seige, pumpende spenningsrytmer, forsøker den å fortellere noe dypere om konflikter i Finnmark.
Hvilken makt har egentlig det norske militæret når de dominerer i en småbygd? Hvem bestemmer når noe går galt, og hva kan hvermannsen i et lite lokalsamfunn stille opp med mot maktpersoner som konspirerer?
For om det er én ting som står fremst på scenen i Elven, er det nettopp konspirasjoner.
Ikke bare skrev serieskaperne KONSPIRASJON med krigstyper i seriens trailer, hver eneste scene med militærfolk i de første episodene dyrker de megetsigende blikkene, hemmelige møter i halvmørket og låste hus med mystiske kjellere.
Det er mye snø, kalde blikk og mystisk mumling i de første episodene, men ikke fryktelig mange nyanser.
Elven flyter fint gjennom Finnmark når serien sniker seg sakte fremover mens den lener seg hovedkarakterene. Den hjemvendte politimannen Lønnhøiden fungerer godt som den rastløse, oppklaringsivrige motvekten til de feige, konspirerende lokalpolitimennene.
Når ansiktet av et lik brettes ut av plastinnpakning får vi klare assosiasjoner til bygdedramaet som var kjernen i Twin Peaks.
Ingeborg Raustøl som Mia Holt, militærkarrièrekvinnen med antydning til samvittighet, gir dynamikk i de steile frontene mellom politi og Forsvaret, mens ellers ser Finnmark ut til å være tett befolket av sjablonger.
Scenene mellom Stig Henrik Hoff som truende lokal barsjef og Ánne Mággá Wigelius som Siljas mor er spesielt flate, og gjør flere ganger at serien stopper brått som Lightning McQueen rett før målstreken.
Den samme effekten får vi av slurvete dårlige replikker. Allerede i første scene erklæres det at «Det har oppstått en situasjon». Også kjent som setningen som kun sies på norsk film eller når matleie byråkrater sender brev til hverandre.
Alt dette kunne gjemt seg i seerens blinde flekk dersom plottet ga ekstraordinære løfter om krappe svinger og overraskende utvikling. I stedet fører det til at man blir ekstra oppmerksom på at Elven dessverre ser ut til å være nok en skjematisk nordisk thrillerserie.
Og til alle som lurer på hvordan Thomas Hayes gjør det i sin første rolle etter gjennombruddet som William i Skam, så er han så lite med i starten at han knapt rekker å varme opp isen i nord.
Anmeldelsen er basert på de to første episodene