Serieskaper Ryan Murphy har nytt stor suksess med sine analogiserier, hvor han dedikerer en hel sesong til én sak eller én historie. Senest i fjor med American Crime Story: The People vs. O.J. Simpson, hvor den ene rettssaken som kunne matche Nürnbergprosessen i notoritet i forrige århundre ble brettet ut over ti episoder.
Nå får den giftige krangelen mellom Hollywood-stjernene Bette Davis og Joan Crawford sin egen tid på TV, i den nye serien Feud. Neste sesong har allerede fått tittelen Feud: Charles and Diana, så her har vi altså ikke med vanlige, hverdagslige oppgjør å gjøre.
Historien er sannsynligvis velkjent for Hollywood-historikere, men for alle andre trengs en oppsummering: På starten av 60-tallet hadde Bette Davis og Joan Crawford problemer med å få gode roller. Begge danderte peisen med velfortjente Oscar-statuetter, men de nærmet seg fylte 60, og de store studioene var mer opptatt av unge stjerner som Marilyn Monroe og Audrey Hepburn.
Mangel på gode kvinneroller i Hollywood er ikke noe nytt problem, og divaene Bette Davis og Joan Crawford møtte stadig brattere motbakke for hver fylte bursdag. At Bette Davis i tillegg hadde saksøkt sjefen Jack Warner på 30-tallet, gjorde henne ikke mer populær hos de mannssjåvinistiske, kyniske studioherrene.
I tillegg foraktet Davis og Crawford hverandre minst like mye som de beundret hverandres arbeid og tidligere suksess. Når de så kom sammen til innspillingen av horrorthrilleren Whatever Happened to Baby Jane? ble resultatet fyrverkeri og magi på lerretet, mens det i kulissene boblet over av eder, galle, krangler, baksnakking og trusler. Perfekt for den kyniske studiosjefen Jack Warner, som orkestrerte pressedekningen, men også kronisk hodepine for Robert Aldrich som skulle få filmen ferdig.
Susan Sarandon og Jessica Lange er strålende i hovedrollene som henholdsvis Davis og Crawford, og samspillet dem imellom gnistrer. De får frem de fine, tynne nyanselinjene mellom beundring, misunnelse og forakt, samtidig som de fosser gjennom Hollywood som to lunsjberusede divavirvelvinder fulle av selvtillit og massivt talent.
I likhet med O.J. Simpson-serien, fortelles Feud: Bette and Joan rett frem som en kronologisk historie. De eneste avbruddene er noen liksomdokumentariske sekvenser med andre daværende Hollywood-stjerner, fargesprakende spilt av Kathy Bates og Catherine Zeta-Jones. De setter effektivt rammene for hver episode, og gir lynkurs i hovedpersonenes karrière, men bidrar også til inntrykket av at vi av og til ser på en filmatisering av en Wikipedia-artikkel om de to stjernene. For selv om Feud: Bette and Davis er lettbent, godt fortalt Hollywood-historie, blir det også for mye rett-frem kronologisk gjennomgang av filminnspillingen.
Sladderen, bakvaskingen og maktkampen er som å lese TMZ.com på en god, saftig kjendisdag, men som med all kjendiskrangling, blir man også fort mett. Ti episoder er i meste laget, historien kunne også vært fortalt over et par kvelder, eller også som en sylskarp 2-timers kinofilm. Da kunne de to Hollywood-ikonene nok en gang spilt hovedrollen på en Oscar-utdeling, tiår etter deres død.