Like sikkert som at det dukker opp artikler om hvor gamle NRK-seerne er, er det at statskanalen med jevne mellomrom tar noen gode, fornyende grep.
Det seg være å sette ny dramastandard med Skam, dyrke frem den alternative tjuagutten Leo Ajkic som programleder, eller være først ute med nyheter på Snapchat.
Av og til skyver NRKs yngre krefter Medie-Norge bitte litt fremover, og Innafor med Emma Clare er et slikt tilfelle.
Selv om programmet ikke alltid slår spikeren gjennom veggen, er det mye som gjør det til må-se denne TV-våren. Emma Clare, med erfaring fra Natt & Dag og som featurejournalist i D2, er koblet med krefter fra Brennpunkt-redaksjonen for å lage gravejournalistikk med et ungt blikk.
Slik blir det fire episoder som tar for seg intimkirurgi, moderne sexhandel, akademisk doping og blottlegging av psyken.
Clare snakker med fagfolk, unge mennesker og folk på gaten, mens hun fargelegger med egne erfaringer med episodens tema. Hun lar seg også undersøke av intimkirurg, blir prøvekanin for hjernedopet modafinil, og til slutt står hun der med en pisk i hånden og klasker løs på en dansk sugardaddy som vil bli dominert av sugarbabes.
Det begynner å bli en stund siden TV-sjefer måtte trygle programledere om å «by litt mer på seg sjæl».
Innafor kombinerer et velkjent Brennpunkt-formspråk med videobloggete snutter fra Clares mobiltelefon, mens hun veksler mellom å være intervjuer, deltager og kommentator.
Det kunne blitt selvopptatt blogge-TV, men journalistisk teft og et tydelig prosjekt for hver episode gjør det i stedet opplysende og riktig så interessant.
Emma Clare er en god, nysgjerrig intervjuer og en troverdig formidler, til og med etter at hun i episoden om akademisk doping motvillig innrømmer at hun har ført sin egen redaksjon bak lyset.
Eller kanskje er det akkurat derfor det fungerer: hun er en gammeldags featurejournalist med moderne lavterskel for selvutlevering, sannsynligvis akkurat det NRK var ute etter til dette prosjektet.
Men selv om Emma Clare tar mye plass, er det aldri tvil om hva serien handler om: nye trender blant unge, og hva de gjør med oss.
Episoden om intimkirurgi tar for seg kroppspress på sitt drøyeste. Den når sitt klimaks da en kirurg forteller Clare hvilken god lytter han er, før han med et par setninger selv beviser hvorfor det er nødvendig å lage grave-TV om temaet.
Det er effektiv historiefortelling slik kun TV kan gjøre det.
Best er likevel episoden om akademisk doping. Siden det ikke handler om sex eller kropp er det muligens ikke et like klikkevennlig tema, men tallene Innafor presenterer og studentene de snakker med understreker to ting:
Det fungerer, og mange unge folk er positive til å ta modafinil eller lignende for å prestere bedre. Jeg kan ikke skjønne at dette ikke skal bli en stor debatt i årene som kommer, og Innafor-episoden blir da pensum før enhver diskusjon.
Noen steder savnes et sterkere fundament av fakta og tall, som da Emma Clare tidlig i episoden om moderne sexhandel rusler gjennom Oslos gater og snakker om at hun i det siste har truffet så mange som skryter av å selge sex.
Episoden baseres på hørte-på-by’n premisset, men etter hvert kompenseres det med gode intervjuer med en dansk sugarbabe, en blogger fra Narvik og en ung norsk prostituert på et hotellrom.
Man får gode innblikk, selv om overblikket mangler.
Anmeldelsen er basert på 3 av 4 episoder.