– Folkene bak Lofthus Samvirkelag vet å finne gode lokaler. Etter starten som kveldstilbud i et bakeri på Sandaker har de overtatt kjøkkenet på nyrestaurerte Tranen og nå Kunstnernes Hus. Tidligere har den ærverdige bygningen fra 1930-tallet huset gourmetkjøkkener som har måttet kaste inn håndkleet.
– Det kan skyldes to ting, sier Bordvenninnen.
– Konkurransen fra Litteraturhuset har vært for tøff, eller er det rett og slett at kunstnere er mer opptatt av vin og noe enkelt å spise til.
Spisevennen husker kvelder da musikere og kunstnere festet fra åpningstid til det stengte for så å gå videre på nachspiel. Denne kvelden er det imidlertid et mer blandet publikum i det stilfulle lokalet.
– Dette huset er et prakteksempel på funksjonalisme, sier Bordvenninnen. – Har dere sett takmaleriet i trappen? Den er malt av Per Krohg, og forestiller kunstnerens tornefulle vei mot høyden.
– Hvordan bestiller man her egentlig, spør Spisevennen. – Noen går bort til disken, mens andre venter på at servitøren kommer til bordet. Jeg har tenkt å sjekke utvalget av øl. Skal jeg ta med noe til dere?
Han kommer tilbake med både drikke og menyer til oss.
Siden det er Lofthus Samvirkelag som står for maten, byr menyen på få overraskelser for dem som har spist på de andre stedene de driver. Ved siden av de faste pizzavariantene kan du få dagens salat eller suppe. Bordvenninnen og jeg bestemmer oss for å dele en salat før pizzaen, mens Spisevennen er sulten etter en lang dag på jobb og tar en suppe før sin faste favoritt: Pizza N’duja.
– Det passer med øl til begge deler, sier han.
Vår vennlige servitør tar opp bestilling, og det tar ikke lang tid før salat og suppe står på bordet.
– Det tar ikke lang tid å lage pizzaen, så hvis dere vil vente kommer jeg tilbake etterpå.
Salaten er nok for to stykker, med fersk, kremet bøffelmozzarella, cherrytomater og store flak skinke fra slakter Idsøe i Stavanger. Dressingen har en balansert syre, og de grønne bladene er krispe.
– Jeg kunne klart meg med bare denne, sier Bordvenninnen.
Spisevennen er også fornøyd med sin fiskesuppe, der han kunne velge å få den klar eller kremet. Det ble varianten med klar kraft.
– Det blir mektig nok med både suppe og pizza, sier han.
Suppen kommer med et stort, flott fiskestykke og strimlede grønnsaker.
– Flere burde servere suppen med fisken i ett stykke, sier Spisevennen. – Da blir konsistensen bedre, synes jeg. Men kraften kunne godt vært mer konsentrert, den er ørlite grann tynn etter min smak.
Vi har satt oss ved vinduet, men uteserveringen frister, så vi spør om det er greit at vi flytter oss ut. Servitøren har ingen innvendinger, så snart sitter vi på den store, hyggelige terrassen. Bordvenninne har bestilt og fått enda et glass hvitvin tidsnok til at pizzaene kommer til bordet.
Bordvenninnen har bedt om steinsoppizza med hvit bunn og en Føniks/Kraftkar-ostemiks.
– Like god som alltid. De er flinke til å holde et jevnt høyt nivå på de ulike stedene, sier hun.
Både Spisevennen og jeg kan skrive under på at våre pizzaer ikke står noe tilbake for de man får på Alexander Kiellands plass og Sandaker.
Vå får ikke plass til dessert, men den solfylte terrassen frister. Vi ender opp med å bestille enda mer å drikke før vi tenker på regningen.
– Nye Kunstnernes Hus er ikke like bohemsk som i gamle dager, sier Spisevennen. – Men de har fått skikk på kjøkkenet. Litteraturhuset kan omsider fått konkurranse i nabolaget når det gjelder kombinasjonen mat og kultur.
Hyggelig service
Flott lokale
Nydelig mat
Andre spisesteder i flotte omgivelser
Sentralen: Stilfullt i gammelt banklokale
Det Gamle Raadhus: Ærverdig i Kvadraturen
Park 29: Flott villa bak Slottet
Sawan: Herskapshus på Briskeby
Grand Café: Grand Hotels storstue
Statholdergaarden: Historisk sus i Rådhusgaten
Festningen: Storslått utsikt under Akershus festning
Engebret: Stilfullt på Bankplassen
Theatercafeen: Byens eneste Wienercafé
Delicatessen Aker brygge: Røft i gammel industrihall
Stortorvets Gjæstgiveri: Lunt i gammelt, sjarmerende hus
Astral: Lekkert oppusset industrilokale ved Akerselva