– Holmenkollen er fremdeles blant de bedre stedene å besøke når man vil vise frem hovedstaden, sier Spisevennen.
– Ved siden av Frognerseteren, Grefsenkollen og Ekebergrestauranten, sier Bordvenninnen.
På bordene rundt oss går det mest i tysk, fransk, engelsk og japansk, men et selskap i hjørnet tar det igjen ved å bruke norsk utestemme. Det ser ut til å være en familiefeiring av noe slag, siden det er minst tre generasjoner som sitter sammen.
Vi fikk det siste bordet ved vinduet denne sommerkvelden, og ser utover fjorden der hvite seil er små prikker mot det blå, som matcher himmelhvelvingen.
– Godt at vi var så heldige med været – det er nitrist å sitte her når det er tåke, sier Spisevennen.
– De har ikke gjort store endringer med menyen, sier Bordvenninnen. – Istedenfor å dele den opp i forretter, småretter og hovedretter har de fremdeles kategorier som «Hav og sjø», «Åker og eng», «Skog og fjell» og «Søtt og salt», og flere retter er gjengangere fra sist.
– Man fremdeles må gjette om det er forrett- eller hovedrettsstørrelse, selv om prisen kan være en pekepinn, sier Spisevennen. – Det pussigste er likevel at man skulle tro at «Åker og eng» ville hatt i hvert fall én vegetarrett, men Biff Strindberg, köttbullar, dampet bolle med spicy duck og lammekarré er langt fra vegetarretter.
Andre retter som gravlaks med dillstuede poteter og toast Skagen, er også hentet fra det svenske kjøkkenet.
– La oss kalle det «nordisk mat», sier Bordvenninnen, som begynner med gravlaksen før hellefisk til hovedrett.
Spisevennen vil ha hjortetartar, som er en gammel kjenning fra sist. Deretter lammekarré, mens jeg starter med Toast Skagen og fortsetter med hjorteragu.
– Her var det noen gjengangere, ja, sier Spisevennen. Både han og jeg har fått en klatt med løyrom på toppen av henholdsvis toasten med skalldyrsalat og hjortetartaren, som er toppet med rå eggeplomme.
– De har ikke sluttet med steinplater her oppe, bemerker Bordvenninnen, som har fått en pent anrette rett der gravlaksen er dandert med lakserogn og dill og et fat med rykende varm potetstuing. Veldig bra, laksen er passe salt og glasset med Sancerre står godt til den fete fisken og de kremete potetene.
Toasten er mer på det jevne, mens tartaren forsvinner i rekordfart.
– Man blir sulten av gåturen etter trikken opp, sier han.
– Der fikk jeg enda en omgang lakserogn, sier Bordvenninnen. Den ligger som en tykk strek på den hvite aspargesen og fisken, som er toppet med luftig, gyllen hollandaise. – Men både fisk og asparges er perfekt tilberedt, med en fin konsistens der smakene utfyller hverandre. Jeg tror jeg må ha enda et glass Sancerre.
Spisevennens lammekarré har følge av møre, ternede rotgrønnsaker og en fyldig sennepsglace.
– Dette har vært et lykkelig lam, mener han, og tygger de siste bitene rett fra benet.
Det eneste skåret i matgleden er min hjorteragu, der noen av kjøttbitene er seige, den mørke sausen med poteter og sopp er også i salteste laget.
Vi har plass til dessert, og Bordvenninnen har allerede blinket seg ut rabarbrasuppe mens Spisevennen satser på crème brûlée. Jeg prøver med på sjokolade og karamelldesserten, som viser seg å være den mektigste av dem alle: Et kompakt stykke sjokolade trenger karamellsødmen for at den ikke skal bli for tung.
Da er rabarbrasuppen med jordbærparfait mye friskere, mens Spisevennens crème brûlée er den minst spennende etterretten.
– God, men lettglemt, er dommen.
Solen har begynt å flytte seg vestover, og vi gjør oss klare til å ta regningen. Noen av rettene føles overpriset, men generelt sett har vi fått ganske bra valuta for pengene.
– Kjøkkenet har også hevet seg siden sist, sier Bordvenninnen.
Det at noen elementer går igjen, tyder på at man har strømlinjeformet presentasjonen. Det er for så vidt lett å forstå med tanke på hvor mange besøkende de har her i kveld.
– Men de klarer stort sett å servere folk samtidig, selv om vi har observert et par manglende retter på bordet ved siden, sier Bordvenninnen.
– Man drar hit først og fremst for utsikten, konkluderer Spisevennen.
Flott utsikt
Nordiske retter
Elegant interiør
Andre gode restauranter
Arakataka: Rimelige og gode retter
Statholderens mat og vinkjeller: Godt norsk med gourmetvri
Happolati: Norsk og asiatisk i skjønn forening
Pjoltergeist: Spennende og utrolig godt
Publiko: Fantastisk tiretters meny
Grand café: Nyoppusset lokale og meny