– Ingen fisk ble utryddet for denne retten, nei.
Willie løfter på hjerteskjell, blåskjell og blekksprut, men ingen fiskebit er å se i den kraftige tomatsausen. Sånn går det også an å oppfylle menyens løfte om en bærekraftig fiskegryte. Ifølge servitøren skulle det være «fresh cod from Bergen» i Jamies gryte, men den har ikke kommet så langt som til vårt bord.
Et voldsomt leven fra fødselsdagsselskapet bak oss overdøver for et øyeblikk den påfallende intetsigende popmusikken som ligger som et kløende pledd over Jamie’s Italians gjennomdesignede storstue. Den britiske TV-kokken Jamie Oliver har flyttet inn på Aker brygge, og hvor du enn snur deg i lokalene, blir du møtt av navnet hans, fra navneskiltene langs bryggen, til servietten du har i fanget. Den siste kan du forresten kjøpe til 149 kroner når du går. Flere av kokebøkene hans kan du også få med deg. Men mannen selv? Den som sjekker nettsidens FAQ, får kjapt svar på det:
Spørsmål: «Vil Jamie Oliver være i restauranten?»
Svar: «Jamie er svært involvert i hver enkelt restaurants design og meny, men han kommer ikke til å jobbe i restauranten.»
Denne våren er det kommet en duft av den store verden til Aker brygge. Tvers over bryggen, i lokalene til Onda, har Hakkasan-lillesøsteren Ling Ling flyttet inn, og da selskapet Dilla Holding sikret seg de norske rettighetene til Olivers italienske franchisekonsept (bortsett fra på Gardermoen), byttet de ut sin norske minikjederestaurant Jacob Aall med den internasjonale storkjeden Jamie’s Italian.
Siden den første restauranten ble åpnet i Oxford i 2008, har minst 50 avleggere poppet opp over hele verden. Men fortsatt er det «ledige territorier», som det står på nettsiden. Både Sverige, Danmark og Sør-Korea er blant dem.
Menyen er til forveksling lik over hele verden, klassiske retter fra det rustikke, italienske kjøkken med noen andre innslag. Antipasti, pasta, pizza og hovedretter – eller secondi som det heter på italiensk.
Vi er sultne og bestiller både forrett, en pasta på deling og hver vår hovedrett. Forrettene kommer veldig kjapt, en tallerken med Bocconcini-salat med fennikel og appelsin til meg og fritert blekksprut til Willie. Salaten er god, men skjemt av altfor mye dressing. Selv appelsinsmaken blir overdøvet av olje og balsamico. Willies friterte blekksprut er sprø og saftige, men også ganske fete.
Ifølge nettsidene er hver enkelt Jamie’s Italian-restaurant unikt utformet for blant annet å bevare «byens personlighet», er det tilfelle, har ikke Oslo mye personlighet å by på. For disse lokalene kunne ligget langs en havnepromenade i hvilken som helst by. Men det er smart innredet, med mange små avdelinger som skaper en slags intimitet i det store rommet. Rundt forbi står store leirfat med sitroner og lime, chili og tørket hvitløk henger fra taket. De færreste oppfatter det nok som hverken autentisk italiensk eller pittoresk, men pent er det.
Det er ganske fullt i lokalene denne kjølige forsommerettermiddagen, og det preger både tempo og servering. Vår engelsktalende servitør er utrolig blid, men ikke så sterk i engelsk og ellers preget av å ha oppmerksomheten på mange bord samtidig. Vann får vi bare da vi kommer, senere sitter vi med tomme glass. Hun greier ikke å formidle hva som er i de enkelte rettene, og hun er hele tiden på vei videre.
Vi er akkurat blitt utålmodige, da pastaen kommer: Krøllete pappardelle med store kjøttboller og tomatsaus. Og plutselig er det akkurat som om den sjarmerende TV-kokken faktisk står bak grytene der ute på kjøkkenet. Kjøttbollene er til forveksling like de jeg har laget med Jamies oppskrift, store, saftige og myke, med distinkt smak av rosmarin og oregano. Pastaen er perfekt kokt, tomatsausen akkurat passe krydret. Da vi oppsummerer kvelden, er det denne retten vi ville kommet tilbake for.
Hovedrettene er helt greie, fiskegryten uten fisk har også en nydelig tomatsaus, men det er ingen stor porsjon, bortsett fra en liten crostini er det ingen karbohydrater, så det metter ikke mye. Min entrecôte er som du kan få den hvorsomhelst i verden, litt mye stekt, men ellers mør og godt krydret. Chipsene som følger med, er bløte.
– Jeg tror det er viktig ikke å la seg lure, sier Willie over desserten, en tiramisu som smaker mest appelsin. – Dette er kanskje så langt fra Jamie Olivers rustikke og rufsete kjøkken som det går an å komme. Det er stort, upersonlig og strømlinjeformet. Men det er ikke dårlig av den grunn.
Nei, hvis du først skal på en internasjonal kjederestaurant midt i turistghettoen, er Jamie’s Italian et hyggelig sted å tilbringe noen timer. Og hvis du virkelig vil føle stjernekokkens nærvær, er altså kjøttbollene vårt beste stalltips.
Miljø: 4
Meny: 4
Mat: 4
Service: 4
Verdi for pengene: 4
20 av 30 poeng
Uformell stemning
Hyggelig service
Klassiske retter
Aker Brygges beste:
Ling Ling. Verdensberømte Hakkasans lillesøster serverer kinesiske deleretter. Delicatessen: Helt i tapastoppen.
Olivia Aker brygge: Hyggelig italiensk storstue.
Café Sorgenfri: Dansk frokost i morsomt lokale.