– Oslo kan aldri få nok franske spisesteder, og Gaël er dessuten et bra tilskudd siden den har lagt seg på en mer avslappet linje enn byens mange bistroer, sier Spisevennen, som pleier å legge inn minst ett besøk i Frankrike hvert år.
– Interiøret er i hvert fall lyst og innbydende, sier Bordvenninnen.
Denne varme vårdagen er de fleste kundene innom for å kjøpe iskrem, så vi finner oss en plass etter å ha hentet meny ved disken.
Gaël kaller seg «Mediterranean pit stop» og serverer fersk, hjemmelaget middelhavsmat til folk i farta. Menyen er lettlest, med mye som frister av pasta, pizza, salater og burgere.
– Pasta og pizza til 180–190 kroner er ikke råbillig, men den korsikanske pizzaen virker spennende, sier Spisevennen, som også har besøkt Napoleons fødeby på øya.
Bordvenninnen har lyst på fiskeburger, mens jeg har lyst på pasta og til slutt velger varianten med soppsaus, serrano og pancetta.
De har Peroni på fat, så vi lar oss friste, mens Bordvenninnen holder seg til hvitvin.
– Vi har vært her før, men da var det asiatisk mat på menyen, sier hun. – De klarte det ikke, selv med den fine uteserveringen som trekkplaster.
– Med en såpass sentral beliggenhet og siden man ser ut til å legge seg på et lavterskeltilbud, burde det være liv laga, tror Spisevennen.
– Det er etter hvert blitt mange steder som serverer hurtigmat, sier jeg. – Munchies, Grill’s Ville og El Burro ligger rett borti gaten, mens El Camino ligger rundt hjørnet. På Solli plass holder Kverneriet på å åpne, så Gaëls fortrinn må være at de kan servere noe annet enn burgere, selv om også de har kjøttpucker på menyen.
Det går raskt å få maten, og Bordvenninnen er meget fornøyd med sin fiskeburger, som består at en lettpanert torskefilet med chilimajones.
– Flere burde la råvarene skinne på denne måten. Her kommer fisken virkelig til sin rett, mener hun. Pommes fritesen er hun derimot mindre begeistret for:
– Tynn og tørr, selv med et fint krydderdryss.
Spisevennen mener at hans korsikanske pizza er den beste retten:
– Flott bunn. Tynn, litt sprø i kanten og med nydelige toppinger som korsikansk pølse, chèvre og et strøk med honning som løfter smaken.
Det er dessverre min pastarett som er den svakeste. Den er bra kokt, med den lille tyggemotstanden jeg liker, men champignon, pancetta og serrano klarer ikke å heve retten til noe mer enn middels vellykket.
Servitøren i kassen er raskt på pletten for å rydde vekk tallerkener og glass, og spør om vi trenger noe mer. Det viser seg at de er utsolgt for kaker og desserter, men vi kan få iskrem og sorbet.
Limesorbeten er ekte vare, spiss på smak, men det er vaniljeisen med en smak av basilikum som er mest spennende.
– Jeg liker konseptet med enkel og velsmakende middelhavsmat, og lokalet gir deg lyst til å komme inn, sier Bordvenninnen.
– Min pizza var så god at jeg gjerne kommer hit en gang til, eller henter en med meg, sier Spisevennen.
Lyst, hyggelig lokale
Take away
Et par spennende retter
Andre franske fristelser
Le Benjamin: En fransk perle på Grünerløkka
Brasserie Blanche: Elegant i Homansbyen
Brasserie France: Klassisk Paris-stemning ved Egertorget
Hos Thea: Hyggelig nabolagsrestaurant på Skillebekk
Chez Colin: En liten perle på Fredensborg
Trancer Frogner: Entrecôte for alle pengene
Ostebutikken Bistro: Et deilig krypinn ved Birkelunden
L’Ardoise: Hyggelig nabolagsrestaurant på Bislett