– Det ser ut som en resort, det smaker som på en resort. Spisevennen er skuffet. – De fleste thairestaurantene har ikke like sjarmerende interiør, men til gjengjeld serverer de nydelig mat slik man husker den fra Bangkok. Her får jeg charter-følelsen, og det er ikke bare på grunn av servitørene, maten og bambusinteriøret.
La oss gå tilbake til starten, da vi kom inn døren og venter på å få bord.
Vi kan skimte travle servitører lenger inne i det mørke lokalet, men de har tydeligvis ikke sett oss, så Bordvenninnen går litt lenger inn for å påkalle oppmerksomheten deres.
Omsider oppnår vi kontakt, og blir fulgt til et bord langt inne.
– Det er visst den store familiedagen, bemerker Spisevennen, og legger til: – Det er en og annen weekendpappa her også, ser jeg.
Selv om belysningen er dunkel, kan vi se skinnet av mobiltelefoner og nettbrett der barna sitter dypt konsentrert mens de følger med på filmer og spill.
Vi bestiller øl, og Bordvenninnen og jeg bestemmer oss raskt for en delingsforrett. Spisevennen vil heller begynne med kyllingspyd.
Ølet kommer raskt til bordet, men så begynner ventingen. Servitørene er blitt borte, og utålmodige barn rundt oss begynner å skru seg på stolene.
– Det er dette mange kommer for, sier Spisevennen idet rommet blir stup mørkt. Så blinker det i lamper og lyden av tordenskrall fyller rommet.
– Stemningsfullt og morsomt, sier Bordvenninnen.
– Men nå kan de godt begynne å komme med maten, vi har ventet i over et kvarter, sier Spisevennen.
Antagelig har man tatt en kort pause på grunn av det innlagte «uværet», for nå begynner servitørene å bære ut mat til bordene. Vår kombinasjonsrett på deling består av lettgrillet tunfisk med teriakisaus og mango, vårruller, friterte kongereker, søt chilisaus og en liten salat i midten på deletallerkenen.
Spisevennens kyllingspyd er ikke mye å skryte av: Tørre, med et minimum av peanøttsaus smurt på.
– Dette ser ut som det er laget på samlebånd der alle har hatt det for travelt, sier han.
Tunfisken er usedvanlig tam og smaker nesten ingenting. Vårrullene er varme, men smuler seg fort opp. Innmaten er heller ikke mye å skryte av. Bare kongerekene i tamarindsaus får godkjent.
– Har alle tatt pause? spør Spisevennen. Vi sitter med tomme glass og tallerkener, og ingenting har skjedd i vår del av lokalet på en stund. Barna bryr seg ikke, de har en skjerm å se på, men kjæresteparet litt bortenfor ser seg urolig rundt.
Her kommer to stykker i full fart og tømmer bordene, men glemmer å ta imot bestillinger, så Bordvenninnen må bortom baren der tre stykker samtaler ved kassen.
– De skal komme snart, sier hun.
Det ser ut til at servitørene jobber parvis for å ta unna deler av lokalet, for nå er de på vei inn i et hjørne der det sitter et par familier.
– Dette minner om charterturer der hotellrestauranten har feilberegnet antall gjester og staben er underbemannet, sier Bordvenninnen.
– Vet de ikke at folk tar med barna ut i helgene? sukker Spisevennen, som er både sulten og tørst.
– Endelig! Nå kommer maten. Og drikke. Hvordan klarte du det, spør Spisevennen.
Bordvenninnen forteller at hun ordnet det da hun gikk forbi baren.
– Enda godt, jeg hadde ikke klart å spise dette uten noe i glasset, sier han, og tar en bit woket okse. Bordvenninnen har bestilt pad tha gai, wokede risnudler med kylling og pad thai-saus, mens jeg har tatt woket kylling.
Etter å ha prøvd noen biter av de andres retter, er det klart at oksen er den retten som har best kjøtt.
– Men tilbehøret tilfører retten ingenting, og krydringen nesten ikke-eksisterende. Det er greit av menyen angir krydderstyrke og at maten skal være barnevennlig, men jeg ba om ekstra chili ved siden. Dette er som å stikke tungen ut av vinduet.
Min kylling og risnudlene er også anonyme og i tørreste laget. Med tanke på hvor flinke man er på de fleste andre thairestauranter i byen, så er dette måltidet en gedigen skuffelse.
– Slapp turistmat, mener Spisevennen.
Vi bestiller og spiser pliktskyldigst fritert banen og sjokolademousse, men de klarer heller ikke å løfte stemningen.
– Det er synd at all ventingen skal ødelegge totalopplevelsen, men når maten heller ikke lever opp til forventningene, ender det med følelsen av være med på en lite vellykket utflukt til Thailand, sier Spisevennen. – Jeg kan skjønne at man tar med barna hit for det artige interiøret og det «tropiske regnskyllet», men jeg opplevd det bedre gjennomført andre steder, blant annet i Sverige, der det hele var enda mer forseggjort, blant annet med en tuk-tuk der par kunne spise og en «sti» mellom bordene.
– Skal jeg spise god thaimat i Oslo, kommer dette stedet langt ned på listen, sier Bordvenninnen.
Morsomt interiør
Barnevennlig
Nær Aker brygge
Andre barnevennlige steder
Villa Paradiso: Originalen på Olaf Ryes plass
Olivia Tjuvholmen: Fint etter søndagsturen langs Aker brygge
La Villa: Familievennlig ved Grønlands basar
Cantina Cortina: Lunt i Folketeaterpassasjen
The Nighthawk Diner: Masse godt for de minste