Restaurantanmeldelsen: Lille Saigon er fortsatt størst i klassen

– Når jeg får gjester fra utlandet som klager på de norske prisene, pleier jeg å ta dem med hit, sier Spisevennen.

– Er ikke Lille Saigon også med i flere Oslo-guider? spør Bordvenninnen.

Under tidligere besøk har vi opplevd at det er turister som er innom for å drøye ut feriebudsjettet, men denne dagen er det mest norsk-vietnamesere som fyller opp lokalet.

– Er det alltid like mange folk her? undrer jeg. Det er fullt langs vinduene og mot disken, så vi må finne oss en plass inn i kroken rett til høyre for inngangsdøren.

Masse viet nam-nam

Menyen har fått en liten ansiktsløftning siden forrige gang vi var her, men ellers er det mye vi kjenner igjen: ved siden av baguetter og kjøkkenets spesialiteter finner vi mange vietnamesiske spesialiteter og klassikere: Nudler, risnudler og -vermicelle, biff-, svine-, kyllingretter, and, fisk, kongereker og vegetariske retter.

Det er først og fremst nudelsuppen vi er her for, men siden både Spisevennen og Bordvenninne har bestemt seg for henholdsvis okse- og kyllingsuppe med risvermicelle, tar jeg woket svin i østerssaus. Til gjengjeld bestiller jeg wontonsuppe mens de andre begynner med henholdsvis fritert og fersk vårrull.

– De har Saigon-øl. Det bør passe til maten, sier Spisevennen, mens Bordvenninnen ber om iste.

En herlig suppe

Man behøver ikke vente lenge på servering her, det er hektisk aktivitet på kjøkkenet, og både mat og drikke kommer på under kvarteret enda det er godt med gjester.

Wonton-suppen er glovarm med fire fine pastaknytter fylt med en lettkrydret miks av svin og reker. Vårrullene er også en praktstart på måltidet, de ferske har følge av en skarp peanøttsaus overstrødd med knuste nøtter mens de friterte kommer med en syrlig saus med gulrotstrimler.

Spisevennen er så oppslukt av maten at han glemmer å ta en slurk av det lyse og lette ølet, som passer godt til forrettene.

Mat i en fei

– Er dere ferdige? Snart kommer mer mat, sier den vennlige servitøren som har full oversikt og passer på at alle har det de trenger.

Så er det klart for hovedrettene, og to store boller dampende suppe kommer til bordet sammen med en stor skål med en blanding av salat, soyabønner, en rød chili og sitrongress som du kan putte i suppebollen etter eget ønske.

Bordvenninnens suppe har kyllingstrimler som vaker med risvermicelle i den klare buljongen. Biffsuppen er litt mørkere både på farge og smak. felles for rettene er at de ikke bare er velbalanserte på smak, men også at de inneholder såpass mye kjøtt og nudler at man blir stappmett.

Se opp for sterke dråper

Mitt wokede svin kommer med østerssaus, grønnsaker og ris. Innslaget av ingefær og koriander gir det møre kjøttet og de spretne grønnsakene et friskt sting, men mot slutten drister jeg meg til å prøve litt av chilisausen som står på bordet. Spisevennen begynte sitt måltid med å ta en skje av chilien, men unnlot å etterfylle med sterke dråper.

– Det er synd å ødelegge den rene smaken, mener Bordvenninnen, som aller nådigst lar meg prøve en skje med både risnudler og kylling.

Mett for en slikk og ingenting

– Er det mulig å bli så mett til den prisen? sier Spisevennen etter at jeg har betalt regningen. Med forrett og hovedrett pluss et par øl og iste har vi betalt under tusenlappen for tre personer.

– Du kan gjøre det enda billigere hvis du bestiller en treretter som avsluttes enten med banan og iskrem eller kaffe. 180 kroner er rene røverkjøpet, mener Bordvenninnen.

Lille Saigon 1 er ikke stedet med det mest elegante interiøret, men med et effektivt kjøkken som serverer nydelig mat. Du kommer ikke hit for en helaften, men for å bli stappmett på god mat for en rimelig penge.

Andre gode asiatiske i ulike prisklasser

Izakaya: Bortgjemt godbit med St. Olavs plass

Dinner: Godt kinesisk ved Nationaltheatret