– Her var det blitt lyst og trivelig! Bordvenninnen og Spisevennen ser begeistret på veggen som prydes av fargerik graffiti. Sist vi var her, het stedet nederst i Thorvald Meyers gate Jacob Aalls. Da opplevde vi lokalet som mye mørkere.
– Jeg skjønte aldri helt hva konseptet var den gang, innrømmer Spisevennen. – Vi var innom for å ta en drink før byturen, mens det var mange spisegjester rundt oss. Nå er det lettere å skjønne hva det dreier seg om, sier han og ser bort på det store steinovnen.
Uteserveringen er full, men det er nok plass inne, så vi setter oss ved et vindu. Snart er en servitør på plass med menyer og vann.
– De har Nøgne Ø og italiensk øl på fat ved siden av engelsk mjød på flaske, sier Spisevennen entusiastisk og ber om en Saison mens jeg bestiller Peroni fra fat. Bordvenninnen ber om et glass husets hvitvin til 65 kroner glasset.
– Billig, i hvert fall når jeg ser hva de tar for ølet, sier hun.
Menyen byr på bruschetta, salater, diverse antipasti ved siden av pizza. Vi ber om en brødkurv mens vi planlegger hvilken pizza vi skal bestille. Valget står også mellom hvit og rød saus.
– Akkurat som Lofthus Samvirkelag startet med i sin tid, sier Bordvenninnen. – Tipo er jo også betegnelsen for det fineste melet, som andre typer måles ut fra, så her legger de listen høyt, mener hun.
Brødkurven kommer med oliven, pesto, aioli, grissini, focaccia og pizzabrød.
– Godt brød, sier Spisevennen og dypper focacciaen i aiolien. Bordvenninnen har tatt grønn pesto på pizzabrødet og er fornøyd med begge deler. Jeg tar en saftig oliven og en bit av grissinien. En grei start, selv om det er litt snaut med aioli når alle tre vil forsyne seg av den.
– Vi får spare oss til pizzaen, sukker Spisevennen.
Det tar litt tid før vi får maten, siden servitørene løper frem og tilbake med mat og drikke til uteserveringen, der folk klemmer seg sammen for å nyte solen lengst mulig.
– Nå er jeg skrubbsulten, sier Spisevennen. En blid servitør har kommet med pizzaene, og vi plukker bestikk og servietter fra boksene som er plassert på bordet.
Bordvenninnen har gått for den enkleste varianten, Margherita, mens Spisevennen, som elsker Lofthus Samvirkelags trøffelsalami, prøver Tipos versjon. Jeg har falt for en variant med potet og pancetta, lettsaltet sideflesk.
– Dette var skuffende. Bunnen er tung og klissete, og tomatsausen smaker lite. Det virker rett og slett som om den var vært for kort i ovnen, sier Bordvenninnen.
Spisevennen er mer fornøyd, men påpeker at trøffelsalamien på Tipos pizza ligner mer på pepperonien man får på Peppes.
– Ellers er den god, hvis vi ser bort fra den deigete kanten.
Min pizza med potet og pancetta har den beste kanten, selv om bunnen kunne vært noe mer stekt. Har de problemer med temperaturen i steinovnen siden vi alle klager på konsistensen?
– Vi må ha en dessert for å svelge skuffelsen, sier Bordvenninnen, og Spisevennen er enig.
Servitøren anbefaler iskremen, og vi prøver hasselnøtt, pistasj, mango og vanilje mens Spisevennen satser på tiramisú. Etter tre skjeer anser han seg for ferdig og skyver glasset bort til meg.
– Vær så god. Den er grei, men ikke mer.
Grei, men ikke mer virker å være den samlede dommen fra oss tre denne dagen, selv om isen reddet noe av inntrykket. Prismessig koster det ikke all verden, men så er ikke maten verd stort mer heller.
Vi får komme tilbake når folkene – og steinovnen – er blitt varmere i trøya.
Uteservering
Hyggelig service
Lyst lokale
Andre pizzasteder på Grünerløkka
Villa Paradiso: Originalen ved Olaf Ryes plass
Mangiamo: Italiensk med mer på hjørnet til Helgesens gate
W. B. Samson: Bakeri med pizzaservering på Birkelunden
Cafe di Roma: Hyggelig krypinn rundt hjørnet for Olaf Ryes plass