– Det er ikke lett å etablere seg nederst i Bygdøy allé. De fleste restaurantene og utesteder i denne enden har kommet og gått, men det er et par som holder stand, sier Spisevennen. – Da tenker jeg spesielt på Café Elise og Village Tandoori. Se på lokalet på andre siden gaten: Der har nye konsepter kommet og gått.
Village Tandoori ser ut til å ha foretatt en liten ansiktsløftning, ifølge Bordvenninnen:
– Lokalet virker varmere, og man har fjernet de tunge møblene og de hvite dukene.
Menyen har også fått en liten overhaling. Vi kan ikke huske kamskjell og kongereker blant forrettene, og det ser ut til at man har kuttet ned på antall retter.
– Fire forretter og atten hovedretter gjør at den virker mer oversiktlig, selv om tre vegetarretter kanskje er i snaueste laget for faste gjester som velger bort kjøtt og fisk, sier hun.
Drikkekartet ser også ut til å ha blitt trimmet, med et par valgmuligheter for vin på glass. Spisevennen og jeg har allerede bestemt oss for øl etter spaserturen, så Bordvenninne går for et glass Chablis til sin forrett, løk pakora mens jeg har bedt om vegetarsamosa.
– Bra dressing, med en fin smak av mynte! sier Bordvenninnen og tar enda en skje på poppadomsene.
– Det har hendt at de har vært slappe, men disse er knasende sprø, sier Spisevennen.
– Vil dere ha mer mintchutney? spør servitøren, som kommer med forrettene.
Samosaen består av bl.a. poteter, erter og løk som er smaksatt med koriander og pakket inn i butterdeig, og kommer med en skål søt mango chutney. Løk pakoraen har et islett av purreløk som setter en ekstra spiss på snacksen.
Spisevennen har drukket opp ølen og vil gjerne ha en til, mens Bordvenninnen lurer på om hun skal ha et glass rødvin til sin hovedrett, kongereker fra tandooriovnen. Vår hyggelige servitør foreslår at hun heller kan fortsette med hvitvin til skalldyrsretten istedenfor. Jeg blir anbefalt å fortsette med øl til bestemors masalamiks. Spisevennen har bedt om chilikylling, madras styrke.
Servitørene har god kontroll på lokalet, enda det er flere større selskap i restauranten denne kvelden. Selv om vi tre sitter inne i et hjørne, er de stadig forbi og spør om maten smaker, om vi trenger mer chutney eller noe å drikke.
– De er langt mer oppmerksomme enn under vårt siste besøk for fire år siden. Den gang ble vi sittende på vent mens de ekspederte mat til henting, en trend som har bredt om seg byen over etter at budbringerfirmaene har kommet på banen, sier Bordvenninnen.
– Her har de klart å finne balansen mellom å få ut mat tidsnok og å passe på gjestene, mener Spisevennen.
– Kjøkkenet har endret seg til det bedre. Bare se på hvordan de presenterer rettene, sier Bordvenninnen etter at servitørene har fylt bordet med gryter og fat med ris, salat, nanbrød, raita og dampende varm mat.
Hun har fått et fat med glohete, gyllenrøde kongereker marinerte i yoghurt med gurkemeie og ingefær før de har fått en omgang i tandooriovnen og serveres med agurksalat og en middels sterk tandoorisaus.
– Disse er gode nok til å spises uten saus, sier hun etter den første biten, men heller likevel saus over et par skalldyr og risen etter å ha tatt en prøveskje. – Rund, varmende smak og krydring. Agurksalaten kler retten godt, og gir den en fin friskhet.
– Denne var det krutt i, sier Spisevennen om sin chilikylling med løk og paprika. – Det så ut som om det var lite saus, men der tok jeg feil. Kyllingen er mør og fin, og de har heller ikke vært gjerrige med chilien, det begynner jeg å merke nå. Kan dere sende over raitaen?
Selskapet er fornøyde med rettene sine, men jeg tviholder på at min rett er aller best: Bestemors masalamiks består av lam, kylling og kongereker surret i en gryte med grønnsaker, ingefær og hvitløk. Resultatet er blitt en rett med fint avrundede smakskombinasjoner og der kjøttet er blitt så mørt at man kan legge fra seg kniven og spise den med skje og gaffel.
Nanbrødet er tynt, lunt og med en sprø overflate. Den er så populær at vi er nødt til å be om mer.
Til slutt er gryter og tallerkener så å si skrapt rene, men vi har fremdeles plass til dessert. Spisevennen vurderer en Irish Coffee mens Bordvenninnen og jeg har bestemt oss for henholdsvis mangosorbet og gulab jamun – melkeboller.
Sorbeten har finkuttede biter mango i seg, noe som gir desserten en god konsistens og tyggemotstand, mens de to glohete melkebollene kommer med iskrem.
Enda et større selskap har kommet inn døren og fylt opp to bord.
– Village Tandoori er tydeligvis svært populær i området, sier Spisevennen.
– Det er hyggelig å se at nabolagsrestaurantene holder stand selv når Sentrum er noen minutter med trikk eller buss unna, sier Bordvenninnen.
– Selv om prisnivået her på Oslo vest er hakket over andre deler av byen, ser det ut til at man ikke har skrudd opp prisene altfor mye siden sist vi var her. Det er et godt tegn.
– Village Tandoori har vært i Bygdøy allé siden 1993, forteller Spisevennen. – Til neste år fyller de 25 år, og med det nivået de holder i dag, burde det være verd å feire.
Svært hyggelig service
God mat og presentasjon
Take away
Andre gode indiske
Jewel of India på Frogner
Der Peppern Gror ved Rådhuset
Mister India i Kvadraturen
New Delhi ved Egertorget
The Indus på Grünerløkka
IndiSpice ved SAS-hotellet på Holbergs plass