Strengt tatt har det alltid stått en eim av gårsdagens moro rundt Patsy og Edina. Verken den eller damene har dempet seg på de drøye ti årene som er gått siden sist vi så dem på TV. Noe filmen selvsagt gjør et nummer av. Patsy er fortsatt like sulten på menn og tørst på champagne, Edina fremdeles like desperat i sin jakt på evig ungdom og færre kilo. Og oppdrag.
For tiden har også løpt fra PR-byrået hennes. I den grad det noen gang har vært noe særlig til suksess. Kredittkortene er «ødelagte», champagneskapet tomt.
Så når supermodellen Kate Moss trenger ny PR-agent, prøver Edina på sedvanlig vis å stolpre seg fremst i køen av dem som vil tilby gullfuglen sine tjenester. I iveren kommer hun i skade for å skubbe Moss på Themsen. Helvete er løs. En hel verden sørger over det de regner med er en død modell, og krever Edinas hode på et fat. Så mye for å «endelig» få sin egen merkeknagg på Twitter.
Venninnenes forsøksvise vei ut av knipen bringer dem til Cannes. Noe som gir manusforfatter Joanna Lumley og regissør Mandie Fletcher anledning til å legge et lite lag slapstick inspirert av franske komedier på toppen av den sedvanlige galskapen.
Sånn sett er alt ved det gamle. Like vidunderlig vulgær som sine hovedpersoner ruller filmen også ut en passe dose kulturkritikk, godt dynket i vodka og vittigheter og med drahjelp fra en rad celebriteter som spiller seg selv. Stella McCarthey, John Hamm. Jerry Hall. Lulu, 1960-tallets popikon, og Emma Bunton fra Spice Girls, som sammen med et obskurt vodkamerke utgjør Edinas slunkne stall. Den nå 83 år gamle «Dynastiet»-stjernen Joan Collins, i en både søt og vittig gjesteopptreden. Pluss Rebel Wilson, hentet inn i en fantastisk liten rolle som flyvertinne i et lavprisselskap.
Joanna Lumley og Jennifer Saunders’ kritikk av motehysteri, ungdomshysteri og kjendisdyrking er lett å overse i dette hurlumheiet. Men innenfor farsens fnugglette rammer er den bitende nok.
Om filmen er morsom? Ikke alle de 90 minuttene den varer. Selv om det er deilig å se Edina og Patsy igjen, er de nok best i litt mindre porsjoner. Men noen av replikkene er av typen jeg får lyst til å spare til en regntung dag.