Garry Marshall lager kanskje Hollywoods mest anemiske filmer.
Unntaket fins. «Frankie and Johnny» fra 1991; en nydelig hverdagshistorie der Al Pacino spiller nylig løslatt fengselsfugl som får jobb som kokk på en kafé der Frankie (Michelle Pfeiffer) serverer.
Før det hadde han pangsuksess med «Pretty Woman», en film ufattelig mange elsker og jeg virkelig ikke kan fordra. Han tok Julia Roberts med seg over i «Runaway Bride», og har siden kokt tynn suppe på filmer der merkedager står i sentrum. «New Year's Eve», «Valentine's Day», og nå morsdag, der Roberts igjen dukker opp, denne gangen som vellykket vertinne for et TV-salgsshow og forfatter av selvhjelpsbøker.
Det går altså i mødre. Én er død og én er skilt.
En vet ikke hvem hun selv er fordi hun aldri har møtt sin biologiske mor.
To er søstre, hvorav den ene gift med en mann av indisk opphav, den andre med en kvinne; dette for at deres egen mor skal få anledning til å ta et oppgjør med egne fordommer. Men hoisann! Selvskudd i foten! Hvem er egentlig mest fordomsfull her? Filmskaperne eller trailerparkforeldrene fra Texas?
Fire idémakere og manusforfattere har vært i sving, og det merkes i et overdådig overskudd på skrivebordskonstruerte problemstillinger og situasjoner, hver og en like kunstig utstudert og grunn, oppbrukt og utdatert etter å ha resirkulert seg gjennom de siste fire tiårenes situasjonskomedier.
Ikke en eneste vits er til å le av.
Alle idémakerne synes å ha insistert på at akkurat deres festlige/romantiske/«elleville«/«rørende» påfunn skulle være med, ingen konsulent har satt foten ned, så her kommer påhitt og tildragelser seilende fra øst og vest, nord og sør, for å ende i en film som ikke bare er dryppende sentimental og ulidelig pinlig på én og samme tid, men som også er uendelig lang. Nesten to timer. Det føles som 12.
Jennifer Aniston og Kate Hudson er kanskje ikke guds gave til skuespillerkunsten, men de kan bedre enn det de får vist her, og fortjener bedre. Det samme gjør verdens mødre.
Apropos Julia Roberts parykk: Du kan ha sett henne med den før. Det skal visstnok være samme parykken som hun brukte i filmen som utgjør filmen-i-filmen i «Notting Hill», og den er stygg som juling.