Historien er ikke fortid, historien er nå.
Påpekningen er James Baldwins, og den er viktig ikke bare fordi den påminner oss at samfunnet vi lever i er et resultat av foregående prosesser, kamper, kriger og idéutviklinger. Vel så viktig er påminnelsen om at disse prosessene fortsatt pågår. Den historien vi skaper i dag, legger grunnlaget for morgendagens samfunn.
Dette er bare ett av aspektene som gjør «I Am Not Your Negro» så relevant og viktig. Regissør Raoul Peck trekker en direkte linje fra afroamerikanernes borgerrettighetskamp på 1950- og 1960-tallet, til rasismen svarte fortsatt utsettes for i dagens USA.
– Det handler ikke om hva som skjer med de svarte, men med landet, sier Baldwin. For samtidig er filmen en flengende kritikk av det amerikanske samfunnet som sådan, begrunnet blant annet i hvordan den hvite majoritetens har fraskrevet seg sitt eget ansvar for rasismen og de svartes manglende plass i det amerikanske demokratiet. Dermed har de også fraskrevet seg ansvaret for og delaktigheten i det demokratiet de påberoper seg å være en del av og å hylle, sier Baldwin. Omformet: Som hvit er du er ikke fri før din fargede medborger er fri.
For dem som ikke kjenner til James Baldwin: Født i 1924 vokste han opp i Harlem, New York og ble forfatter, dramatiker, poet, essayist og aktivist i borgerrettsbevegelsen. Han var homofil, og forlot USA i 1948, desillusjonert over amerikanernes undertrykking av svarte og homofile. Han slo seg ned i Paris.
I 1979 begynte han på boken «Remember This House», men da han døde i 1987, hadde han bare skrevet 30 sider. Raoul Pecks film er en essayistisk, filmatisk behandling av dette uavsluttede verket, supplert med utdrag fra brev og andre manus.
Baldwins hensikt med boken var å skrive en personlig erindring om tre fremstående borgerrettighetsforkjempere som alle ble skutt og drept: Medgar Evers, som var aktiv i National Association for the Advancement of Colored People (NAACP), den muslimske og militante Malcolm X og den ikkevoldelige nobelprisvinneren Martin Luther King jr.
I Pecks film er både de og Baldwin sterkt til stede gjennom fotografier og arkivopptak. Sammen med nyhetsinnslag fra da og nå, og filmklipp som illustrerer måten svarte er fremstilt i reklame og populærkultur, formes et kaleidoskopisk, smertefullt og rystende bilde av USA, som samfunn og som idé. Gjennom det hele løper Baldwins markante, litterære stemme, fremført med melodiøs kraft av Samuel L. Jackson. Resultatet er en svært personlig og samtidig allmenn og skarpt analytisk film der undertrykkingens anatomi tegnes opp i all sin uhyrlige tydelighet, og hvor de svartes erfaring formuleres med styrke. En av filmens genistreker er at den tvinger de av oss som mangler denne erfaringen til å oppleve verden sett og kommentert gjennom den undertryktes blikk. Slik sett er den et 90 minutter langt lærestykke som vi burde bære med oss og se på nytt med jevne mellomrom.
Det er et under at den svarte befolkningen ikke har bukket under for paranoia, sier Baldwin, før han stiller det sviende spørsmålet: Hvorfor har det hvite USA behov for «niggeren»? Filmen gir delvis svar, men spørsmålet må stilles på nytt og på nytt, og gravingen etter et svar som leder til forandring må foregå på alle nivåer.
Av samme grunn er «I Am Not Your Negro» helt nødvendig for forsøksvis å forstå dagens USA. Det Baldwin understreker, og filmen tydeliggjør, er at undertrykkingen ikke nødvendigvis slutter selv om formelle rettigheter oppnås. Rasismen, også den subtile, er en tilstand, og den er ødeleggende både for den som utøver og den som rammes.
Filmen var nominert til Oscar, men ble forbigått av Ezra Edelmans «O.J.: Made in America» – en annen fremragende dokumentar som går inn i samme tematikken, men fra en helt annen vinkel.
Så er det å håpe at filmen også vekker nysgjerrigheten for Baldwins litteratur. Jeg for min del skal definitivt lese bøkene hans på nytt.