Oi, oi, oi, for et visuelt festfyrverkeri dette er! Regissør Makoto Shinkai har folk fra legendariske Studio Ghibli med på laget, og det merkes. Den håndtegnede animasjonen får frem dybder som gjør enkelte bilder og scenarioer nærmest tredimensjonale. Fargene vibrerer, bruken av lys og skygger og alle detaljene viser til fulle hvorfor Shinkai er spådd å bli den nye Miyazaki. Han mangler ennå noe før han er på høyde med forbildet og mesteren når det kommer til magisk historiefortelling og menneskelig innsikt. Men håndverket er det ingen ting å si på.
Ikke at «Your Name» mangler magi. Det handler mer om flyten og dybden i en eventyrlig og mystisk fortelling som innimellom blir ganske så intrikat, av og til forvirrende, noen ganger overlesset og langdryg, for så å tette seg til og bli riktig spennende. For hva er det egentlig som skjer?
Det spør også tenåringene Taki og Mitsuha seg om der de morgen etter morgen våkner fra merkelige drømmer. Taki bor i Tokyo, Mitsuha i en liten by i den nordlige provinsen Hida. Om natten, i drømmene, blir han henne og hun ham. Eller skjer det også i virkeligheten?
De gjentatte ut av kroppen-opplevelsene er et vakkert bilde på ideen om og lengselen etter en sjelevenn, og også en god illustrasjon på tenåringers søken etter identitet, på fremmedfølelsen man kan ha i denne alderen, og kroppsnysgjerrigheten. Hva er maskulinitet og hva er femininitet? Hva skjer når det feminine tar plass i det maskuline? Hvordan er det egentlig å ha en jentekropp, en guttekropp, eller å være en gutt i en jentekropp og vice versa?
Shinkai leker med spørsmålene med en blanding av humor og alvor som bidrar til filmens sjarm.
Parallelt med at Taki og Mitsuha bytter identitet, er en meteor på vei inn over landet. Et spektakulært naturfenomen, men også en potensiell fare. I tillegg til sin visuelle verdi og dramaturgiske funksjon, fungerer meteoren som en omskrivning av de gjentatte jordskjelvene som har rammet Japan, sist i 2011, med en katastrofal tsunami og atomulykken i Fukushima som resultat.
Så selv om filmen kjæler med den romantiske tanken om at noen er bestemt for hverandre, ligger kjernen i historien her, i spørsmålene som reises rundt fenomenet skjebne. Hva er naturgitt og hva kan menneskene forme selv?
Samtidig vever Shinkai inn elementer av fortid og nåtid, modernitet og gamle tradisjoner, og tegner derigjennom et bilde av et moderne og sammensatt Japan.
Mitsuhas far er en forhenværende shintoprest som har forlatt den eldgamle religionen til fordel for politikken, noe som er i ferd med å korrumpere ham. Mitsuha og lillesøsteren bor hos bestemoren, som sørger for at barnebarna holder de religiøse ritualene ved like og vever tradisjonelle bånd som i filmen også blir en metafor på båndene som knytter mennesker sammen, og på tiden.
«Tiden er som tråder som vikles sammen», sier bestemor. Og tiden spiller både Taki og Mitsuha et puss, skal det vise seg.
På sett og vis er «Your Name» i seg selv som en drøm. Like abrupt, uklar og ubegripelig som drømmer kan være, og samtidig flytende, og lysende klar, og full av følelser som sitter igjen i kroppen lenge etter at du har våknet, også når du har glemt hva du egentlig drømte. Og på samme måte som man kan våkne etter en drøm for så å sovne igjen, og drømme videre, har filmen flere mulige sluttpunkt.
Selv om filmen er tillatt for seksåringer, vil den med japansk tale, norsk undertekst og kompleks handling trolig være for krevende for de yngste. For ungdom og voksne med forkjærlighet for japansk animasjon, er den derimot et absolutt må se. De ekstra interesserte kan dessuten søke opp et vell av fora på nettet, der handlingen tolkes, plukkes fra hverandre og diskuteres.