«Hoggeren»

Så var det altså fra Hallingdals trange skoger den skulle komme, filmen en del av oss har ventet på, uten helt å vite hva vi forventet. Men noe utenfor allfarvei var det vi ville ha. En norsk film som ikke prøver å leke Hollywood eller traske langs sjangerfilmens oppgåtte stier. En film som forteller en både rotnorsk og universell historie, og som evner å gjøre det islendingene har gjort i film etter film: ta natur og landskap i bruk som medspiller, rollefigur, definerende bakteppe. Noe dypt originalt.