I tråd med Karsten og Petra-universets pedagogiske forelegg, skal barna denne gangen lære om fjellvettreglene. Etter en musikalsk opptakt med André Marton Pedersen fra Bergen og Hordaland Turlag og eventyreren Cecilie Skog, bærer det ut i den norske fjellheimen.
Og bra er det, for i dette velkjente terrenget er risikoen for å havne på viddene atskillig mindre enn i «Karsten og Petra på safari», der Afrika – eller «Afrika» – spilte rollen som eksotisk kulisse på en måte kontinentet knapt har gjort i Norge siden 1950-tallet.
Nå handler det ikke bare om fjellvettregler. Inspirert av den romantiske boken storesøster Randi leser, og foreldrenes kjærlighetshistorie, får Karsten det for seg at Petras mamma Maria (Janne Formoe) behøver en kjæreste. Turleder Aksel (Jeppe Beck Laursen) utpeker seg som åpenbar kandidat. Han er både kul, morsom og glad i dyr. En plan klekkes ut.
Parallelt gjør gjengen det man gjerne gjør på tur. Morer seg med zipline, sover i lavvo og telt, steker pinnebrød, trasker i vei mot den utpekte fjelltoppen og har det kjekt og koselig.
Koseligheten ligger som et sukkersøtt lag over det meste i Karsten og Petra-filmene, fra tematikk til tilgjort være- og snakkemåte. Her hever ingen stemmen til hverandre, blir sure og sinte eller har en dårlig dag. En smule irritasjon kommer til syne da Aksel kantrer kanoen og bagasjen så vel som de voksne havner i sjøen. Men det går fort over.
Heller ikke denne gangen slipper vi fri fra overtydelig spill full av store fakter. Heller ikke denne gangen gjøres noe forsøk på å tilføre filmen originalitet eller noen distinkt visualitet. Litt naturlig drahjelp får den fra de naturskjønne omgivelsene, men stort sett beveger den seg traust og smått keitet fra situasjon til situasjon, avbrutt av de fine og velfungerende sekvensene der Kaninen og Løveungen levendegjøres.
Det gir et gjenkjennelig og trygt univers for de minste, selv om hovedrollene er overtatt av Alba Ørbech-Nilssen og Oliver Dahl. De gjør en utmerket jobb, og tilfører filmen et friskt og sjarmerende pust.