«Barndom» er en oppfordring om å slippe ungene løs

Margreth Olins dokumentar byr på mange søte øyeblikk og noe ettertanke.

Denne gangen har regissørens ofte overforklarende kommentarstemme tatt en pause, og godt er det. I stedet lar hun et nøkternt observerende kamera fotfølge ungene i Aurora barnehage, særlig seksåringene. Ut av det kommer litt ettertanke og litt humring. Vi får vite om sushi-burgere, at en hvalkropp er nesten like stor som Det indiske hav og at gutter må løpe for livet for ikke å bli kysset.

Olin har selv beskrevet filmen som «en protest». Hun vil vise leken som en pågående læringsprosess, ikke noe som foregår ved siden av den «egentlige» læringen. Hun vil vise barndommens egenverdi.

Slik sett har hun valgt et «godt» eksempel. Steinerbarnehagen Aurora ligger ved en skog som hyppig benyttes. De holder høns og har fuglekasser man kan titte inn i. Mye av leken er fri, eller kombinert med ulike, voksenledede prosjekter. Langt på vei har disse barna en oppvekst som minner om min egen på 1950/60-tallet, men i organiserte former og med større vekt på kunstnerisk og estetisk utfoldelse og kreativitet.

Gitt Norges beskaffenhet går mange barn i naturnære barnehager. Så er spørsmålet i hvor stor grad naturen faktisk benyttes. Men man kan også spørre hvilke ressurser byen har å by på. Hvordan ivaretas barndommen i en storbybarnehage? Hvordan bruker de byen som sted for lek og læring? Og hvordan ser personalet i en helt vanlig barnehage på forholdet mellom lærerik frilek og mer direkte, skoleforberedende læring? Disse perspektivene mangler, eller rettere: Olin overlater til tilskueren å tenke sitt. I møtet med disse små nesoddingene er det lett å tenke at «ja, sånn skal alle barn ha det!» Men de av oss som ikke har nærkunnskap om barnehagehverdagen for unger flest, får ingen ting å kontrastere mot.

Den nærkunnskapen bør politikerne og premissleverandørene ha. Så hvis filmen fører til større forståelse for barns rett til å være barn, i barnehager og i de første skoleårene, har den sin misjon. Også overfor foreldre, kan det tilføyes. For Olins debattfilm er en generell oppfordring om å slippe ungene løs, både med tollekniven og fra for mange organiserte aktiviteter.