Anna Karenina er historien om en overklassedame som forlater mann og barn til fordel for sin brennende forelske i offiseren Vronskij, og til slutt tar livet av seg ved å kaste seg foran et tog. Med henne skapte den russiske forfatteren en av verdenslitteraturens mest komplekse og interessante kvinneskikkelser.
Romanen er dramatisert for TV, film og scene en rekke ganger. Blant filmatiseringene regnes Greta Garbos tolkning fra 1935 som den klassisk ikoniske. I 2012 kom Joe Wrights særdeles nyskapende versjon, dramatisert av Tom Stoppard og med Keira Knightley i tittelrollen.
Samme år turnerte Riksteatret med sin dramatisering, i regi av Morten Borgersen og med Gøril Mauseth i rollen. I kjølvannet av forestillingen kom ideen om å sette stykket opp på Gorkij Drama Teateret i Vladivostok. Der Maurseth skulle spille Anna Karenina på russisk, et språk hun ikke kunne.
Skuespilleren går inn i prosjektet med hele sin teatrale og personlige lidenskap. Hun tar med seg sønnen, kjører fra hjemplassen Kjøllefjord til Russland, entrer den transsibirske jernbanen for å reise de 11.000 km til Vladivostok, alt mens hun pugger russiske replikker og søker seg nærmere og nærmere inn i den litterære kvinneskikkelsen – og forfatteren.
Underveis oppsøker hun viktige steder og treffer kunstnere, Tolstoj-eksperter og vanlige mennesker. Og seg selv. Hun ser paralleller mellom eget liv og Anna Kareninas, og mellom den litterære skikkelsen og hennes opphavsmann. Det løper mange jernbanelinjer gjennom filmen, både konkret og billedlig.
Slik sett har «Karenina & I» roadmoviens trekk, i tillegg til å være et trippelt kunstnerportrett. Med seg har hun fått Liam Neeson til å lese Tolstoj med sonor stemme; noe som ikke bare klinger vakkert, men som legger et ekstra lag av forsøksvis forståelse for forfatteren og hans skikkelse over filmen.
Regissert av Mauseths ektemann, italienske Tommaso Mottola, gjøres det til et lite spenningsmoment om hun faktisk greier å spille på russisk. Men mest er filmen en sober og samtidig varmblodig utforskning av en rollefigurs innvirkning på skuespilleren, på flere plan. Slik sett er det en interessant, men ikke banebrytende film som gir innsikt både i skuespillerens arbeidsmetoder og i en forfatterbiografi.