Bare litt nysgjerrig på fenomenet? Kanskje like greit å styre unna. For «Marcus & Martinus – Sammen om drømmen» er strengt tatt mest for dem som har et mer enn gjennomsnittlig forhold til tvillingduoen fra Trofors i Nordland.
Selv om dagens fjortiser er oppvokst med sine helter lett tilgjengelige på nettbrett og mobil, blir det noe helt annet med storformat og bredt lerret.
Selv husker jeg fremdeles Beatles-filmen «Help» i Forum Kino for mer enn et halvt århundre siden, da vi var i dagens Marcus og Martinus-fanalder. På vei tilbake til Søndre gikk turen over fotballbanene på Nymark ved siden av Brann Stadion. Snøen lavet ned og lett euforisk og sterkt inspirert og oppildnet av kvartetten fra Liverpool, tråkket vi «Help» med et par meter høye bokstaver i snøen. Et minne som sitter i fremdeles den dag i dag.
Nesten like sterkt står «Woodstock»-filmen i Forum noen få år senere. 70 mm Cinemascope bredformat og kvadrofonisk lyd.
Om denne filmen har like stor stayerevne som de to tidligere nevnte, betviles. Ikke fordi den er dårlig, men fordi den mest av alt er en overflatisk snapchat av to smågutter som på forunderlig vis har blitt popstjerner.
Du skal helst være fan i den riktige alderen for å bli overbevist om det geniale ved fenomenet. Det blir nemlig veldig mye Marcus og Martinus i løpet den knappe halvannen timen filmen varer.
Den foreløpige historien om to eneggede tvillinger fra en liten bygd i Nordland, som har likt å synge og opptre fra de var en neve stor. Som vant MGPjr som tiåringer for fire år siden, opptrådte for nærmere 100.000 på VG-showet på Rådhusplassen og toppet det hele med to utsolgte hus i Oslo Spektrum.
Vi får også se at det å være popstjerne ikke alltid er like morsomt. For pappa må av og til trå til med formaninger og overtalelser når guttene er gått passe lei av livet på veien og ikke leverer helt overbevisende på scenen.
Slitasjen blir ekstra merkbar når småjentene tar selfies med tvillingene på samlebånd. Her skrus smilene av og på for hvert bilde, men når aldri frem til øynene. Det er tydeligvis heller ikke så moro å sitte på Strømmen Storsenter og skrive autografer i time etter time.
Men jevnt over er det et varmt og koselig portrett av to barn som tilsynelatende trives med popstjernetilværelsen. Som er helt ordinære skoleelever på hjemstedet. Til daglig verdens beste kompiser. Og som snakker både på innpust og utpust, og til tider i munnen på hverandre.
Men dette er også en film for å markedsføre popidolene Marcus og Martinus. Det kommersielle produktet som selger plater, bøker, T-skjorter og kalendere. Familiebedriften der pappa Kjell-Erik Gunnarsen styrer butikken og det meste av guttenes karriere.
For filmen lanseres samtidig i hele Skandinavia og planlegges visstnok også i resten av Europa. Kanskje er det ingen tilfeldighet at lillesøster Emma på åtte kom ut med julesingle for noen uker siden.
Ganske kjemisk fri for motforestillinger om hvor fornuftig det er for to gutter i ungdomsskolealder å bli kastet inn sirkustilværelsen som det å være popmusiker vitterlig er. Dokumentarfilm er strengt tatt en sannhet med modifikasjoner. Nesten like mye er dette en slags regissert realityserie i kinoformat.
Det skal bli spennende å se om det kommer en oppfølger om noen år. Den vil i tilfelle kanskje handle om hvordan karrieren overlevde stemmeskiftet – som for øyeblikket henger som et damoklessverd over duoen. Eller i verste fall om en tvillingduo som endte opp som like ufordragelige popstjerner som Justin Bieber.