Parker og Edna møter hverandre i Hot Springs i Arkansas i 1927. Hun er 17 år og han er 24 år. Han er en røslig, blond kar, hun liten, mørk og intens. Parker jobber som omreisende selger og paret lever et liv på veien i seksten år, spiser på restauranter og bor på hotell.
De har innfunnet seg med barnløsheten da Edna plutselig blir gravid, og sønnen Richard etter hvert melder sin ankomst. Da er Edna 34 og Parker i 40-årene. Det er en stor overraskelse for dem begge og livsstilen endrer seg.
73 år seinere er det den nå prisbelønte forfatteren Richard Ford som ser tilbake på sine foreldre og på sin oppvekst, som for å spørre: Hvem var de egentlig? Kan vi egentlig skjønne våre egne foreldre fullt ut? Her er få skjeletter i skapet, ingen dystre hemmeligheter.
Snarere lager Ford et kjærlighetsfullt portrett av to (i utgangspunktet) nokså ordinære liv. Boken består av to lengre memoarer, den første om faren ble skrevet for 30 år siden.
Ford skildrer sine foreldres liv og død mens de flytter fra Arkansas til Mississippi og foretar en klassereise fra nesten-fattigdom til middelklasse. Når Ford skriver om hva de drømte om, kjærligheten mellom dem og til ham som sønn, er det også et tidsportrett av USA i midten av forrige århundre.
Sterkest er kanskje portrettet av moren, muligens på grunn av friksjonen i beretningen. Hennes barndom hadde sine tragiske sider, hun ble sendt av gårde på katolsk internatskole mens den kun 14 år eldre moren fant lykken med en ny flamme.
Når Ford skildrer henne, skildrer han også henne i lys av tapet av ektemannen som brått dør av hjerteinfarkt. Da er sønnen, Richard, seksten år gammel. Denne scenen er for øvrig svært godt tegnet i Fords presise og nøkterne prosa.
Han løper inn på badet, mens moren er lamslått av panikk, og prøver å redde faren gjennom munn-til-munn-metoden. Dessverre blir det som et slags siste ”dødskyss”, for faren er utvilsomt borte. Ikke lenge etterpå erklærer moren at de begge må bli mer selvstendige nå, hun må ut og søke seg jobber for å forsørge seg, og sønnen må dra på college.
Romanen er en vakker og stillferdig hyllest til forfatterens foreldre. Her er ingen grafsing i privatlivet, men snarere en ettertenksom gransking av foreldrenes liv både før og etter han kom til verden.
Tittelen ”mellom dem” refererer til den rollen Ford har følt han spilte som et ventet enebarn født femten år inn i ekteskapet til to som var svært fornøyde med hverandre.
Omslaget er preget av svart/hvitt-bilder av den lille familien, forgangne minner av en tid som er forbi: ”Den kjensgjerning at de flestes liv og død går upåaktet hen, har i særlig grad tjent som inspirasjonskilde til denne lille boken om foreldrene mine. Våre foreldres liv, selv de som er hyllet i glemsel og mørke, gir oss vår første sterke bekreftelse på at menneskelige hendelser har konsekvenser”.
Richard Fords nennsomme forsøk på å forstå sine egne foreldre er blitt en universell og klok bok.