Under årets litteraturfestival på Lillehammer ble det nylig diskutert hva slags bøker som får unngjelde for avisenes nedskjæringer. Det viser seg at debutanter og forfattere med bok nummer to blir sjeldnere anmeldt enn før. Med andre ord står ukjente og uetablerte forfattere i fare for å bli usynlige i disse ulvetider. Hvis Sissel Værøyvik ikke hadde vært bosatt i Bergen, ville muligens hennes andre roman, «Hannahs brev», blitt forbigått i stillhet.
Bokens nåtidshandling er lagt til New York på slutten av 80-tallet. Her har jeg-forteller Billie akkurat flyttet tilbake til en leilighet hun forlot for tjue år siden. Vi får vite at Billie sitter i rullestol og forsøker å livnære seg som skribent. Leseren forstår snart at Billie har vært utsatt for en ulykke. Hva har skjedd?
Billie er 42 år og etablerer et vennskap med den 12-årige nabojenten Patti. Værøyvik er flink til å bruke frampek som antyder at den unge Patti skjuler familiehemmeligheter. «Hannahs brev» fylles videre opp med frampek rundt noen mystiske brev. For tjue år siden glemte Billie igjen et skrin med kjærlighetsbrev fra kjæresten sin Henry. I skrinet ligger det nå svar på disse brevene, skrevet av en som undertegner seg med «h». Nok en gåte krever svar.
Bokens mange frampek skaper spenning i teksten, men løsningene har en lei tendens til å bli for lettvinte. For eksempel når den ukjente brevskriveren plutselig serverer sin livshistorie i form av et brev på Billies dørmatte. Lignende raske løsninger finner vi flere av. Den melodramatiske forklaringen på hvorfor Billie er lam følger samme lettvinte spor.
Brevet fra Hannah blir gjengitt i boken, og her forteller hun sin livshistorie. Hannah er jøde, og flyktet fra Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia som barn. De som har lest Værøyviks debutroman «Rakels bok» fra 2014 vil kjenne igjen en del av stoffet. Virkelighetslitteratur i form av autentiske vitnesbyrd-skildringer fra jødiske forfattere har ofte et nærvær i bøkene som mangler i «Hannahs brev». I boken fremstår jødetematikken som konstruert.
Som voksen lever Hannah en omflakkende tilværelse før hun vender tilbake til Bratislava for å lete etter sin lillebror som muligens har overlevd Auschwitz. Skildringene fra det mistrøstige livet i Bratislava gir et godt bilde av livet i en kommuniststat, og hvordan mennesker mister handlekraft og glir over i apati. Personene fremstår som like pregløse som de grå boligblokkene bak jernteppet.
De mange handlingstrådene gjør at boken virker en smule overlesset. Den mest vellykkete handlingstråden er vennskapet mellom Patti og Billie. Her byr Værøyvik på mange fine detaljer og observasjonene rommer nok undertekst til at spenningen rundt hva den snusfornuftige Patti skjuler for Billie varer ved. Løsningen er en elegant bruk av parallellmotiver som løfter romanen flere hakk. Sammen med de stemningsfulle skildringene fra Bratislava er «Hannahs brev» mer enn godkjent som den vanskelige andreboken.