Artisten Frøder har de tre siste årene forberedt seg på suksess. Hun var blant annet låtskriveren og stemmen bak CLMDs store hit «The Stockholm Syndrome», men nå er det Frøder selv som skal frem i rampelyset, noe vi fikk en smakebit på da hun spilte på hovedscenen på Øyafestivalen for en uke siden. For Frøders debutplate «FRØDER», er en av Sonys store satsinger i høst.
På platen styrer hun veldig mye selv, hun er involvert i alle ledd av produksjonen. Det første man merker seg er tekstene. Frøder er en eksepsjonell låtskriver som leker og utbroderer bilder og universer som fanger oppmerksomheten til selv den mest overflatiske lytter. Vokalmessig ligger hun tidvis farlig nær Ingrid Helene Håvik, best kjent fra Highasakite, men stemmen hennes har også kvaliteter som skiller seg ut.
«Above All» er platens definitive tyngdepunkt, låten de andre innordner seg etter. Den kjennes genuin fra begynnelse til slutt. Det er en slags moderne powerballade, komplett med tunge lag med synth og stortromme. Låten er dessuten det beste eksempelet på magien som oppstår i krysningspunktet mellom mesterlig låtskriving, og et voldsomt vokalspekter.
Les også:
Frøder beskriver musikken sin som «stor og intens, insisterende og massiv», det kjennes i produksjonen — låtene har denne innbitte trangen til å lage stor lyd, en tendens som åpenbart preger det musikalske bildet i Norge for tiden. Men det rakner litt enkelte steder. Mange av låtene mangler det lille ekstra, det som gjør at de fester seg, kryper under huden på en.
Enkelte av låtene føles litt som fyllmasse. «Speed of Sound» er et eksempel. Den har noe overlesset over seg, det er en låt hvor de ulike elementene er så altfor mange, og ikke harmonerer. Man kan nesten føle at det er mye som står på spill for den unge artisten, og at det av og til rett og slett prøves for hardt.
Les også:
Derfor er platen best når Frøder våger å slippe tak, å slippe galskapen løs. For det er nettopp der vokalen hennes briljerer. «Over the Sea» er det perfekte eksempel. Åpningslåten «Wild» tar det et steg lenger, med en blytung beat som sniker seg langt inn i hjernen og gir en trang til å skru på replayfunksjonen. Frøders evne til å tenke bredere, som på «Air I Need» er like overraskende som forfriskende. Låten faller et sted mellom tropical house og nittitallspastisj, og er den ultimate gulvfyller.
«FRØDER» viser et voldsomt potensial, hos en artist som allerede har bevist at hun er en låtskriver og vokalist å regne med. Platen er nok bare starten på noe langt, langt større.