Da Periferifestivalen på Glesvær på Sotra ga på topp seg etter ni års suksessfylt drift, fant en del ildsjeler ut at det burde være marked for en ny rockefestival på Sotra. Årets program, med Kurt Nilsen, Razika og Hvitmalt Gjerde, Poor Rich Ones og Daniel Kvammen som de mest kjente, burde i utgangspunktet vært attraktivt nok til å trekke et større publikum. Ei heller var været noe å utsette på.
Men beliggenheten i naturskjønne omgivelser med knapt en nabo i flere kilometers omkrets, er både festivalens største styrke og største problem. Du skal nemlig være rimelig sprek for å komme deg på Festningsrock. Dette er ikke festivalen du tilfeldigvis stikker innom med mindre du har gått deg vill i fjellheimen på Sotra.
Det perfekte området for en søndagstur, men et lite logistikkhelvete for arrangørene. Den smale veien som fører opp til festningsområdet har bare plass til en bil i bredden, og bare det å frakte opp scene og serveringsfasiliteter må ha vært litt av en utfordring. Til gjengjeld var det ingenting å utsette på serveringstilbudet, verken når det gjelder mat eller drikke. Og det musikalske fungerte. God lyd, intim scene og bandene kom på når de skulle.
Men så var det utfordringen med å komme seg frem til festivalområdet. Det nærmeste stedet det går an å parkere er Tellnes Næringspark, et par kilometer fra inngangen til området. Derfra gikk det gratis skyttelbusser til der veien til festningen starter. Deretter var det 20 minutters gange i slak oppoverbakke til du var fremme på festivalområdet.
Om det var dette som hadde skremt publikum, eller at programmet ikke var attraktivt nok vites ikke. Men til tross for det perfekte festivalvær var det bare solgt knappe tusen billetter ut på kvelden lørdag. Kanskje var det heller ikke det smarteste trekket å sette hovedattraksjonen, Kurt Nilsen med band, på scenen omkring midnatt. Men slikt lærer en av.
God plass var det i hver fall foran scenen da både Poor Rich Ones og Daniel Kvammen spilte tidlig på kvelden. Og publikum, i hvert fall de som hadde giddet å stille opp så tidlig som klokken ni og ti om kvelden, var av det godt voksne slaget. Nå var det nok mer folksomt enn det kunne se ut til ved første blikk, for folk foretrakk tilsynelatende å sitte spredd rundt om på området fremfor å bevege seg ned til plassen foran scenen.
Som idyll, når du først har kommet deg opp, må vel dette være et av de vakreste festivalområdene her til lands. Fra festningen på toppen er det utsikt til absolutt hele Sotra, og i kombinasjon med fager kveldssol smiler, absolutt verdt hele turen uansett musikalsk program.
Til neste år, og forhåpentligvis blir det også festival i 2017, burde de få barnesykdommene være borte. For Festningsrock er i høyeste grad liv laga. Og hadde absolutt fortjent flere tilhørere enn det var på lørdag.