Danske Volbeat selger plater i bøtter og spann og fyller konsertscenene. Den forrige platen gikk rett inn på førsteplass på VG-lista, mens årets ferske album, «Seal the Deal and Let’s Boogie», ligger som nummer to etter to uker. De 8000 billettene til konserten på Bergenhus, den eneste Norgeskonserten bandet gjør denne sommeren, hadde vært utsolgt siden januar.
Les også:
Forståsegpåerne kan derimot styre seg. «Harrytur til helvete – historien om hvordan Volbeat sto bak en av de mest ubehagelige timene i mitt liv» lød overskriften da NRKP3s Kim Klev anmeldte Volbeats konsert på Hovefestivalen i 2013 til karakteren en. Direkte overbegeistret var heller ikke denne anmelderen da bandet spilte på USF for snart seks år siden og konkluderte med en firer på terningen i BT. (Og fikk nok pepper i kommentarspaltene på nettet til en full fårikålmiddag.)
Les også:
Siden sist bandet var i Bergen, er gitarist Thomas Bredahl skiftet ut med Rob Caggiano, tidligere medlem av det amerikanske thrashbandet Anthrax. (Anthrax dukker forresten opp på USF om et par uker, men da med andre gitarister. )Forsvunnet har også bassist Anders Kjølholm , som var med å starte bandet for femten år siden. Men frontfigur Michael Poulsen og trommis Jon Larsen har holdt ut siden den spede begynnelse.
«En Johnny Cash-infusert utgave av Metallica» heter det i reklameskrivet til Bergen Live. La oss være litt edruelige her og ikke gjøre skam på den gamle countryhelten. Dette minner vel mer om Vassendgutane møter Metallica light. Skikkelig bredbent og blodharry.Det starter med full pyro og singelen «Devil’s Bleeding Crown» fra det nye albumet. Etterfulgt av «Heaven nor Hell», «A Warrior’s Call» og en maltraktering av Dusty Springfields 60-tallshit «I Only Want To Be With You».
Les også:
Michael Poulsen har kanskje en dårlig dag, for det vokale er ikke all verden å skryte av. Småsurt og fislete. Han snakker sånn annenhver setning på engelsk og annenhver på dansk. Et lite fremskritt fra konserten på USF der han insisterte på engelsk hele tiden.
Så er det Johnny Cash sin klassiske «Ring Of Fire». Poulsen synger verset og publikum tar refrenget Det låter faktisk ikke så ille. «Sad Man’s Tongue» er rockabily med fuzz. Jo, da publikum kan denne, og stemningen er det lite å utsette på. Bandet trenger også bare å gjøre introen på «Lola Montez» før publikum overtar.
En trøst er det også at stemmen til Poulsen etter hvert har kommet seg. Men dette er publikumsfrieri så det nesten er pinlig til tider.
«For evigt» fra den siste platen har engelsk tekst og refreng på dansk i tillegg til høy allsangfaktor. Visst fungerer det.Men Volbeat kan knapt sies å ha funnet opp kruttet. Her er det klisjeer så det tyter ut ørene. Tre greps rock med fuzz og en passe dose metalgitar i det hele. Det tidligere rockabillypreget er etter hvert bare blitt litt krydder sånn dann og vann.
Vokalisten Lars Gøran Petrov i oppvarmingsbandet Entombed A. D. er med på en låt. Som han var på USF sist. «Goodbye Forever» dediseres til Muhammad Ali. På «Doc Holiday» forsøker Volbeat å låte som Metallica. Problemet er bare at Michael Poulsen ikke er James Hetfield, selv om de spiller bra nok.
«Still Counting» etterfølges av «Black Rose». (Nei, det er ikke den gamle Thin Lizzy-låten) Selvfølgelig med oppvarmingsartist Danko Jones som gjestevokalist. Han er også med på den siste platen. «Seal The Deal» er boogie i Motorhead-tempo og Volbeat bruker opp resten av bensinen i flammekasterne. Avslutningslåten «The Mirror and the Ripper» dediseres til Lemmy Kilminster og er nok en Motorhead-pastisj.
Så svir vi av litt pyro og slenger ut noen plekter til slutt, mens noe som høres ut til å være hentet fra Ennio Morricones spagettiwesternmusikk gjaller over anlegget.
Publikum fikk det de var kommet for. Så da så.