Band of Horses er bandet som unektelig balanserer mellom å være underspilt indiegruppe og et rockeband som appellerer til massene. Etter suksessen med 2006-hipsterens favorittballade «The Funeral» og den Grammy-vinnende «Infinite Arms» noen år senere, har tyngdepunktet definitivt beveget seg mer mot stadionrock. Til tross for et noe skranglete image, har de slått seg opp som et band som vokste seg stort på samme tid som blant annet Fleet Foxes, og nå er en typisk attraksjon på de største festivalene.
På «Why Are You Ok?» er det derimot åpenbart at Band of Horses evner å ha et ben i hver leir, platen er litt av begge deler. Det er både ekstatisk og poppete, som på «Casual Party», en låt som mer enn gjerne kan ende opp med å avslutte deres konsert på Bergenfest fredag. «Hag» dykker på andre siden dypere, med en skjærende beat som understrekker låtens sentiment. Resultatet er hjerteskjærende, på den klassiske Band of Horses-måten. «Whatever, Whenever» er florlett, og minner om bandet Death Cab For Cuties gullalder.
Les også:
Spørsmålet som er verdt å stille seg er om bandet i det hele tatt kan klare å komme seg ut av sitt eget format — det høres så typisk ut til tider, som om låtene følger en viss oppskrift. Det gjør derimot ingenting når man krydrer de mer generiske låtene med Wilco-aktige «Lying Under Oak», som nesten må være en ode til Jeff Tweedy.
Det som gjør «Why Are You Ok?», og bandet i seg selv, så behagelig uimotståelige er evnen til å levere rock som gir lite motstand, men maksimalt musikalsk velbehag. Det krever ingen stor refleksjon, men oppfordrer til umiddelbar, enkel nytelse.