Empty Bottles Broken Heart har en helt spesiell plass på Bergens musikkscene. Med sin sjangertro honkytonk i ekte Hank Williams og Lucinda Williams-stil har de bygget ned grensene mellom subkulturer ved å lage noe av den mest nytelsesverdige, upretensiøse musikken jeg vet om.
På «Too Little Too Late» fortsetter de i samme spor, selv om de på sett og vis dykker enda dypere inn i de forsmådde hjertene sangene så ofte kommer fra. Som de selv sier: Den gir deg lyst til «å jekke en pils og glemme alle bekymringer». Variasjoner på mislykket kjærlighet er som oftest temaet.
Det blir likevel ikke ensformig. Her det liv og følelser, hver sang er som et nytt kapittel i en større historie. Den Hawaii-tropiske balladen «Please Wipe My Tears» viser bredden; låtene er en del av en helhet, men lever sine egne små liv. Denne er sentimental, tung og full av den altfor gjenkjennelige følelsen av å innse at noe er over.
Test deg selv:
Med «Don’t Hide Your Tears», «The Only Thing Harder Than Loving You (Was Letting You Go)» viser de fremragende eksempel på deres karakteristiske lyd, bygget på en genuin interesse for honkytonk, country og folk.
Resultatet er at «Too Little Too Late» skiller seg ut fra en relativt monoton country— og bluegrasscene. De tør, og det lønner seg. Ingenting er revolusjonerende eller påfallende nytt, det er bare dønn solid.
Empty Bottles Broken Heart sammen med klubben Bergen Bonanza på Chagall, gjør for øyeblikket byen til en av de mest interessante, unge scenene for country. Det er et sted hvor sjangertilhørighet er irrelevant og bandmedlemmer fra blant annet Young Dreams og Razika ofte er å se på podiet.