Til tross for at klokken ennå ikke har passert fem torsdag ettermiddag, er det smekkfullt når Sigrid entrer scenen på Bastionen. Og det blir en konsert der ingen går før hun har sunget sin absolutt siste tone.
– Det er sånn stas å være her, kommer det begeistret fra Sigrid.
Hun kunne fortelle at da hun var en vanlig publikummer på Bergenfest i fjor hadde hun aldri drømt om at hun ville stå på scenen bare et år senere. Etter årets konsert er det bare å slå fast at ingen blir forbauset om det skulle bli Plenen, Bergenfests hovedscene, til neste år.
Det blir nemlig en maktdemonstrasjon av de sjeldne. Sigrid har stemmen. Hun har låtene. Og ikke minst. Hun har en utstråling som når helt frem til publikum helt bakerst på Bastionen.
Det mest imponerende er kanskje sjangervariasjonen. Hun skriver fengende sanger som kunne gitt henne en fin inntekt som låtskriver. For Sigrid er på ingen måte den tradisjonelle, kvinnelige popvokalisten med maskinkomp som vi har flust av i disse tider. Hun hadde fungert like bra på scenen alene med kassegitar eller tangenter som om hun hadde frontet et rølpete rockeband.
Litt merkelig, forresten, med denne nye trenden der kvinnelige artister bare bruker fornavnet sitt. På Bergenfest har vi Sigrid, Aurora, Gabrielle, Anne Marie og Dagny. Og han som heter Joseph.
Musikerne hun har med seg er akkurat så dyktige og beskjedne som de skal være. Korist Kristina Skyberg, Martin Vinje bak tangentene og Arne Fjose Sandberg som kombinerer bass og tangenter. For ikke å forglemme Kasper Waag på trommer som attpåtil har bursdag, og får et velfortjent tre ganger hipp hurra fra publikum.
Til tross for at låtmaterialet i all hovedsak er ukjent for de fleste, vekker det likevel umiddelbar respons. Kanskje mest imponerende er det hvordan hun bare med et enkelt piano som komp trollbinder sitt publikum med den vakre balladen «Dynamite». I utgangspunktet noe som ville være et rimelig håpløst prosjekt for langt mer berømte artister på en utendørsfestival av dette slaget.
Dersom gårsdagens hovedattraksjon Liam Gallagher fremdeles skulle befinne seg i byen, kunne han ha godt av et lite kurs hos Sigrid Raabe. I hvert fall når det gjelder tonekontroll, utstråling og kunsten å kommunisere med sitt publikum. Til tross for at Sigrid bare er 20 år gammel og rimelig fersk i gamet, har hun en naturlig selvsikkerhet på scenen som virkelig imponerer. Selvfølgelig fullstendig fri for primadonnanykker.
Hun avslutter som forventet med sin ene store hit (foreløpig), «Don’t Kill My Vibe». 23 millioner treff har hun etter hvert fått på Spotify, og dette er bare begynnelsen.