En som faktisk så enda bedre ut på håret enn Oasis’ Liam Gallagher i glansdagene på 90-tallet, var The Verves’ Richard Ashcroft. Derfor er det overraskende – og litt skuffende! – at soloartisten Richard Ashcroft stiller barbert og hårløs på scenen da han inntok Bergenfest onsdag kveld.
Men bortsett fra den litt skuffende hårmanken, leverte Ashcroft solid fra scenen på Bergenhus.
I begynnelsen av karrieren var The Verve et relativt kompromissløst rockeband som blandet psykedelia og såkalt shoegaze, den skostirrende sjangeren som var svær i Storbritannia på begynnelsen av 90-tallet. Utover 90-tallet fjernet bandet sine mest støyende trekk, og i 1997 fikk de sitt store gjennombrudd med platen «Urban Hymns» – og ikke minst låten «Bittersweet Symphony.
Det er definitivt det «sene» The Verve som dominerer Ashcroft-konserten på Plenen, i tillegg til låter fra hans solokarriere, selvsagt. Og det mest imponerende med konserten, er at stemmen hans låter like fordømt bra som den gjorde for 20 år siden.
Det blir imidlertid tydelig at dette er en helt vanlig dag på jobben for noen av musikerne på scenen – noe det selvsagt også er. Det låter proft og fint – men litt striglet og strømlinjeformet. Det er som om alt er sendt gjennom det samme filteret, og særpreget til enkelte av låtene forsvinner. «Space and Time» er en av låtene som skiller seg litt ut, med sine tendenser til gitarstøy.
Når Ashcroft avslutter konserten med gigantlåten «Bittersweet Symphony», er det imidlertid herlig stemning på Plenen. Da er det ingen sure miner å spore.
Men det håret, altså. Så bortkastet!