Dette har vi ventet på. Christine Sandtorv – mest kjent for sin fortid i Ephemera og fire barneplater i «Stjerneteller»-serien – er endelig ute med sin første norskspråklige voksenplate.
Sammen med Thomas T. Dahl (gitar), Anders Bitustøyl (kontrabass) og Kjetil Møster (saksofon) dyrker Sandtorv de enkle tonene. «Imellom skyer»s akustiske låter dedikert til de små nyansene.
Men ikke la deg lure av de måteholdne arrangementene; Sandtorvs låter tøyer nemlig viseformatet rimelig langt, enten det gjelder progresjoner og stemninger man like gjerne kunne funnet hos Jan Garbarek som Tom Waits, eller de nesten meditative klangstudiene hvor strenger og messing får puste fritt.
Formatet har imidlertid visse begrensninger. Ikke alle låtene er like interessante, noe det spartanske lydbildet må ta mye av skylden for. Som helhet kan derfor albumet oppleves som noe ensformig.
Det beste er Sandtorvs modige tekster. På «Stjerneteller»-utgivelsene viste hun at hun er blant våre smarteste poplyrikere, men dette er hennes beste arbeid til nå.
«Imellom skyer» gir seg i kast med temmelig kompliserte følelser og prosesser, som forsoning, savn, sorg, tvil og hvordan to kan gjøre hverandre bedre igjen.
Høydepunktet er uten tvil «Kapteinen», en var og ærlig sang om gradvis å miste en av sine kjæreste i sykdom. Sjelden har du hørt noen si så mye med så få ord.
Det var på høy tid at Sandtorv fant tid til de voksne også.